Tex Perkins åpnet ballet på «Loaded»
Det er sommer, det er sol og det er ... torsdag, får jeg bekreftet av naboen. Første byfestivaldag i Oslo i år. Og Loaded kan trygt kalles en byfestival, midt i smørøyet på Kontraskjæret med utsikt til Rådhuset og Festningen og Oslofjorden. Kanskje til og med den ultimate byfestivalen?
Tex Perkins / Loaded, Kontraskjæret / 08.06.23
Innen australske Tex Perkins entrer scenen har vi funnet den perfekte plassen på plenen, vi har uhindret utsikt til scenen, det er svalt under trærne og det er noe helt eget med følelsen av kortklipt plen under nakne tær.
På 90-tallet var det deilig å bevege seg barfot gjennom sentrum tidlig om morgenen etter jobb mens stressa streitinger glante stygt på oss. De skjønte nok ikke at det var vi som serverte dem fancy drinker og sørget for deres sikkerhet når de var ute og drakk. I dag hadde jeg neppe tatt sjansen på bar asfalt, men her er det bare deilig.
Tex Perkins, altså. Nick Cave forsvinner ikke fra livet mitt selv om jeg dumpet ham for godt i fjor. Visstnok er mannen superfan av Perkins, og det skjønner jeg godt. Under årets Loaded får vi to konserter, akustisk i dag og med fullt band i morgen, fredag.
I dag får vi servert råtøffe rytmer med en akkurat passe australsk vokal av Perkins og Matt Walker, under oppsynet av en hane (statue, ikke utstoppet). Australia har produsert mange furet, værbitte artister. Mitt første møte med australsk musikk var nok Midnight Oil (som overraskende nok har holdt på et par måneder lenger enn jeg har levd) og derfra har det kommet mange rå og intense vokalister derfra (og Kylie seffers). Perkins har offisielt havnet i min stadig økende bunke “hvorfor har jeg ikke fått med meg dem før? Må høre mer på”-artister.
Jeg tror jeg skal avstå fra en lengre anmeldelse til etter konserten med Tex Perkins and The Fat Rubber Band i kveld. Jeg gleder meg til å høre disse fantastiske kara med fullt band og du burde også være der! Det er langt fra Darwin til Kontraskjæret, og det er ikke sikkert han kommer tilbake med det første.
Selv om jeg håper det. Dette var rått. Det var skikkelig kult. Fredag ettermiddag, du har sikkert ingenting annet fore, kanskje vi ses der?
Del på Facebook | Del på Bluesky
Loaded: Tex Perkins & The Fat Rubber Band
(14.06.23) I notisboka har jeg skrevet: Tex Perkins akustisk var utrolig bra. Tex Perkins med fullt band var enda bedre. Er det mulig?
Loaded: Jenny Beth, den tøffeste dama vi har hørt
(14.06.23) Franske Jehnny Beth er råskinn på scenen. I en verden der kvinner i musikkbransjen fortsatt må jobbe tre ganger så hardt for å få en fjerdedel av respekten, har Loaded virkelig slått på stortromma med artister som Fieh, LP (som identifiserer som de/dem men aksepterer også hun/henne), og Jehnny Beth.
Loaded: LP, årets beste overraskelse
(13.06.23) Noen bandnavn er verre enn andre å google. Skov er et av dem, LP en annen. Selv det å søke i arkivene til PULS er utfordrende fordi man får opp alle vinylskiver som er anmeldt. Det var selvfølgelig jazzkompisen som først dro frem LP for å friste meg til Loaded. “Jeg har hørt det er råbra!” - jeg er ganske enkel å overtale.
Loaded: Fieh fyrverkeri
(11.06.23) Hva er likheten mellom Skov, Nubiyan Twist og Fieh? De er alle band som fyller scenen med unge og dyktige musikere, bra låter, energi og feststemning.
Loaded: Chuck Prophet er enda mer fornøyelig strømløs
(11.06.23) Chuck Prophet and the Mission Express var genialt. Vi var alle litt mer skeptiske til hvordan det ville låte akustisk. Prophet har fått seg en litt mer fancy (akustisk) gitar siden første konserten, Stephanie Finch er der med keyboard og Vicente Rodriguez spiller trommer og andre rytmeinstrumenter. Og det er litt kjedelig.