Alice In Chains: Tidløst og feilfritt

(Oslo/PULS): Gammelt og nytt forente seg i en maktdemonstrasjon fra et av 90-tallets største navn Alice In Chains på Sentrum Scene onsdag. Men bandet er så definitivt også en stor del av vår tid. Hele seks låter fra fjorårets glimrende "Black Gives Way To Blue" bekreftet det.


Alice In Chains / /


De står altså bak et av fjorårets sprekeste comebackalbum, og iblandet gammelt godt stoff visket William DuVall og Jerry Cantrell bort grensene mellom 90-tall og 2010 uten problemer onsdag kveld.

Alice In Chains er i 2010 nemlig en tidløs rockeaffære med et heltent og revitalisert band i hovedrollene, 18 år etter at de ble allemannseie med Dirt.


WILLIAM DUVALL: Alice In Chains-soundet forblir inntakt. FOTO: ODD INGE RAND.

Og visst var det livlig på et fullsatt Sentrum Scene da bandet ruvet igjennom åpningstriologien "Them Bones", "Dam That River" og "Rain When I Die" fra et av 90-tallets viktigste album.

Soundmessig blender DuVall seg fint inn i harmoniene til Cantrell, og det finnes vel intet band i hele verden som har beholdt identiteten så godt, selv med et vokalistskifte etter Layne Staleys død.

"This one is for our brother Layne", sier Cantrell før kanskje Alice In Chains' flotteste rolige øyeblikk "Nutshell". Og med et pusterom i sistnevnte, samt luftige "No Excuses", var det ellers en blytung rockemønstring uten sidestykker onsdag. Fra Cantrells nedstemte og buldrende gitar, Sean Kinneys tunge trommeslag og Michael Inez' bass som traff samtlige publikummere klokkerent i mellomgulvet.


MICHAEL INEZ: Han treffer deg i mellomgulvet. FOTO: ODD INGE RAND.

Alice In Chains (1995) var med unntak av "Again" totalt oversett, men ellers plukket grungeheltene klokt fra Facelift med "It Ain't Like That" og "We Die Young" til Dirts "Down In A Hole" og "Angry Chair" som tross sitt dystre uttrykk genererte en unison allsang av gode minner.


JERRY CANTRELL: Skal være veldig stolt av 2010-versjonen av Alice In Chains. FOTO: ODD INGE RAND.

I 2010 er imidlertid Alice In Chains langt mer enn minner. Det er et band som tre år etter gjenfødelsen gav ut en særdeles oppegående skive. Og nå, rundt 8 måneder senere hadde et utsolgt Sentrum Scene fått albumet nok under huden til at den har smeltet sammen med 90-talls platene Facelift og Dirt nok til å tilhøre bandets fjellstøe historie.

En historie som skal vare lenge ennå.

Alice In Chains spilte dette på Sentrum Scene:

All Secrets Known/It Ain't Like That/Again/Check My Brain/Them Bones/Dam That River/Rain When I Die/Your Decision/No Excuses/We Die Young/Last Of My Kind/Nutshell/Lesson Learned/Acid Bubble/Down In A Hole/Angry Chair/Man In The Box

Ekstra: Love, Hate, Love/Would?/Rooster


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jerry Cantrell live- hvilken opplevelse!

(04.07.25) Dette var så bra at vår utsendte nesten glemte å ta bilder. Og da er det bra!


Alice In Chains: Black Gives Way To Blue

(03.10.09) 14 år etter avskjedsalbumet «Alice In Chains» og 7 år etter Layne Staleys død er Alice In Chains tilbake. Og det er bare å dele ut prisen for årets gitarriff med en gang til Jerry Cantrell for førstesingle «Check My Brain».


Huskeru-stemning med Alice In Chains

(21.06.06) (Oslo/PULS): Alice In Chains (AIC) var en gang et av verdens feteste rockeband, med en av moderne rockehistories mest karakteristiske stemmer i front. Nå, 15 år etter sin storhetstid, er vokalist Layne Staley for lengst gått i ett med jorda, og resten av bandet er gjenforent som en huskeru-act uten noe særlig annet enn nostalgiske strenger å spille på.


William DuVall ny Alice In Chains-vokalist

(16.04.06) Ifølge nettsiden Blabbermouth.net er det nå klart at tidligere Come With The Fall-vokalist William DuVall tar over vokaljobben for Alice In Chains, etter at Layne Stanley døde av en overdose for fire år siden. Bandet legger ut på en større comeback-turnè i sommer, og gjester Oslo 20. juni.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.