Kylie lager disco, trenger vi det?
Ja, det gjør vi! Hvis folk nå til dags får lov å gå med slengbukser fra 70-tallet, må det være lov å gjenopplive en sjanger som har vært i graven siden 12. juli 1979. Kylie Minogue er tilbake, og det er herlig. På starten av 2000-tallet sverget jeg til skate-punk og hardrock, men lite visste vennene mine at jeg ofte hørte på «Kylie Minogue – Fever» på MP3-spilleren min. «Disco» er godt på vei til å bli mitt nye guilty pleasure-album, selv om det skal sies at jeg ikke føler noe skam av å høre på det jeg vil lenger.
Hva er det dette albumet minner om da? Jeg prøver å sammenligne det med noe konkret. Mange av sangene inneholder strykere som kunne vært kopiert fra en Boney M-låt. Når vokalen på «Say Something» harmoniseres, minner det om Agnetha og Anni-Frid fra ABBA på sitt beste. Jeg måtte likevel innse at «Disco» ligner mest på noe, vel … Kylie Minogue kunne laget, og det er jo nettopp det som overbeviser meg. Modernisert 2020-disco, med et skikkelig godt gammelt Kylie-preg, er et friskt pust en grå novemberdag.
Jeg er usikker på om hensikten er å provosere til dans, for som med tidligere album Kylie Minogue har laget, får jeg mer lyst til å sitte og slappe av i sola. Jeg hører at noen av sangene er mer nattklubbvennlig, deriblant «Monday Blues», «Supernova» og «Where Does the DJ Go», men jeg vil heller høre «Magic» «Miss a thing» og «Real groove» og ta meg en cocktail i hagen.
Alle sangene er ikke like bra, og «Till You Love Somebody» høres nesten parodisk ut i oppbyggingen til refrenget, men det er heller unntaksvis at jeg føler for å hoppe over en sang.
«Disco» burde blitt sluppet på sommeren for å maksimalisere den positive energien den utstråler, men bedre sent enn aldri.
«… Don’t wanna miss a thing”, bortsett fra “Till You Love Somebody”.
KYLIE
Disco
BMG
Del på Facebook | Del på Bluesky