Gospelkoret HIM – Mighty in the Spirit

Musikkavisa Puls går atter en gang en ny musikalsk vei, fordi nye dører trenger og (skal) åpnes, spesielt for deg – lytteren, eller leseren, om du vil. Denne gangen er det norsk gospel som står på plakaten, og hvis den sjangeren har gått deg hus forbi, frykt ikke: Denne musikkstilen har nemlig mer å by på enn “En stjerne skinner i natt” av Oslo Gospel Choir. Tolk den setningen slik du vil, jeg personlig liker den vibben også…


HIM står for “Hearts in Motion”, og de er uten tvil et frisk pust i Norges gospelmiljø, og de er nå altså ute med sin andre liveplate som er mer “sterk i sjelen” enn den første plata. Mest pga at de har med seg en horde av proffe musikere denne gangen. (Et 8 manns orkester + 10 strykere).

Bandet får virkelig vist sin tightness allerede på første låta, den eksplosive “Come On In”, skrevet av Emil Egeland Hansen og Øystein Lund Olafsen. En meget velarrangert pangåpning som får vist fram saksofonist Børge-Are Halvorsen i glitter og stas, samtidig som bassist Lars-Erik Dahle er deilig langt fram i mixen med sin nærmeste Brothers Johnson-slapping. Som åpningslåt så funker dette veldig bra, spesielt mot slutten, hvor koret vamper i vei, gospel-style. Det eneste man savner er noen solopartier fra sangerne.

Solist Ingelin Becker Dahl synger “We Acknowledge You” med plenty av energi smittet av fra bandet. Teksten kan kategoriseres som “grunnleggende gospel preken”, men det venner du deg til etterhvert. Espen Mangen på trommer leverer en “in your face drumming”, som sørger for at man får dansefot, eller kanskje hoppefot er det rette ordet. “Melodies from heaven” er en av hele fire sterke Kirk Franklin coverlåter de fremfører på denne utgivelsen, og det merkes at de virkelig elsker å fremføre disse låtene. Det finnes faktisk ikke en svak låt på hele plata.

Det må sies at undertegnede er langt ifra noe gospelekspert. For å sette det litt på spissen, så er min gospelekspertise begrenset til James Brown sin opptreden i “Blues Brothers”, en scene som jeg forøvrig elsker. Ikke bare pga dansingen, attituden, gleden, uhøytideligheten og rytmene, men sangen. De vanvittige sterke vokalprestasjonene av bl.a. Chaka Khan (som førstesanger i koret), og det jeg kaller for “afroamerikanske piper” - brystklang fra herfra til helvete (pardon my french).

Det jeg prøver å komme fram til er at på noen av låtene så mangler det litt magetrøkk og fylde oppe i toppen. Det høye registeret får frem rett og slett for mye hodeklang, men på låter som “Blessing of Abraham” kommer stemmene deres mer til rette, fordi de tar det ned et hakk. Mer luft skaper faktisk mer nytelse for lytteren. “He´s the friend” er en av mange høydepunkt, og det virker nesten som om det er en låt som er skreddersydd for vokalistene i HIM. Med en groove ulik de fleste andre låtene, blir dette et meget frisk pust i konserten.

“He can handle it” ga meg en liten Ole Børud-vibe faktisk, og Margrete Gaulin synger flott lead, veldig uanstrengt, men hun leverer likevel. Gitarsoloen til Hans Aaseth kommer også til sin rette , selv med sine rockeelementer. Smakfult og velbehersket er de to ordene som popper inn i hodet mitt. På “Mighty in the spirit” våkner blåsen skikkelig til live, hvor trompetist Marius Haltli og trombonist Even Kruse Skatrud gir alt de har. They have seen the light (side of their instruments).

“Amazing Grace” er jo uten tvil den mest kjente låta på plata, om ikke den mest kjente låta, ever. HIM sin versjon har fornyet seg med et lekende driv, som gir låta nytt liv, ikke minst pga egne variasjoner mot slutten. På “Jesus Rose” befinner koret seg igjen i rett toneleie. De klinger veldig bra sammen, og overbeviser, nok en gang, noe man også merker på publikumsreaksjonen. En annen kjent coverlåt, Curtis Mayfields “People Get Ready”, som er en av mine favorittlåter, avslutter konserten. Meget vakkert sunget av Robert L. Matthews.

Jeg må si at man blir virkelig i godt humør av å høre på denne liveplata, og du trenger virkelig ikke å være noe gospelfreak for å kjøpe den. Teksten er jo i overkant positiv, men de provoserer ikke, selv om jeg ikke registrerer alt som blir sunget til meg. Mye gjentakelse av beskjed her, men det er vel kanskje meningen. Dette er en plate som forøvrig bør høres med venner, slik jeg gjorde. Det skapte en sosial stemning og det smittet av seg masse smil og glede. “God stemming” som Bård Tufte Johansen kalte det for i ”Lille Lørdag”, mens han tvinnet tomlene sine. Den dansen ble gjentatt flere ganger mens stereoen sto på full guffe, and it felt good...


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ole Børud - Ingen tvil om at noen nordmenn har sjel

(24.04.24) Ole Børud fikk en velfortjent «ny vår» gjennom hans deltagelse på NRK’s Stjernekamp i 2018. Nå er han nok en gang ute på veien. Publikum er kristne og godt voksne.


Sofistikert - med sofistikerte kvinner i front

(07.05.18) Fremragende kvinner i moderne, norsk musikkliv? Det vrimler av dem.


Ole Børud: Keep Movin

(08.04.11) Fra en heidundrades partyplate i 2008 som fremdeles spilles på alt fra Nyttårsfester til kristne vorspiel, leverer nå Mr. Børud sin etterlengtede andreplate i soul/funk sjangeren. "Keep Movin" er akkurat hva tittelen sier: Han er på vei videre, med en enda sterkere agenda, and we do like it...


Mr. Børud = Funk with a bowtie!

(05.04.11) (Oslo/PULS) Ole Børud & Co. feiret seg selv mandags kveld på en nesten utsolgt Cosmopolite i anledning utgivelsen av hans andre funk/soul album "Keep Movin". Ordet "tight" har herved fått en ny mening etter å ha hørt denne gjengen spille...


Kristin Asbjørnsen: The Night Shines Like The Day

(20.03.09) Årets vakreste album er nok allerede sluppet. Kristin Asbjørnsen står for den bragden.


NAME - Weird is the new cool

(09.01.09) Name er snart aktuell med albumet "Drum", og han er den nye fargeklatten Norge har å tilby musikkverden. Ja, jeg sa verden, fordi her er det nemlig potensiale til tusen. Bare hans måte å blande norsk og engelsk i sin talemåte på er jo så humoristisk at det er grunn nok til å lese dette bissare intervjuet. Read on...


Ole Børud: Shakin' The Ground

(23.10.08) En av landets dyktigste vokalister har fått med seg sine like dyktige musikervenner for å lage "Shakin' The Ground". Det har blitt en "jawdropping" opplevelse. Forbered deg på å si navnet Ole Børud til alle dine musikkinteresserte venner!


Ole Børud - Death Metal goes Soul

(22.10.08) Ole Børud er nå aktuell med albumet ”Shakin’ the Ground” og er andremannen vi intervjuer i vår soul-trilogi. Han er det vi kaller for en ”underdog”, fordi mens Jarle Bernhoft og Name surfer på en ”gullkantet” platekontrakt med Universal, finner vi denne karen på selveide OBM (Ole Børud Music). Med en musikk-karriere som strekker seg over 26 år (han fyller snart 32) og som innebærer alt fra barnemusikk til death metal, står denne mannen nok en gang på egne sjelfulle bein.


Ole Børud - Everything is under control

(17.09.08) (Oslo/PULS) Hva er det som skjer med lille Norge når aviser som VG, Dagbladet og Aftenposten ikke nevner med et ord at vi har en ny soulstjerne her i landet? Men all slags uinteressant info som “Skal vi Danse” og “Idol” bør helst nevnes hver dag... (!) Det er tydeligvis slik at PULS vet bedre enn gutta i Akersgata om hva som foregår der ute i musikkverden, og stolte er vi av det, fordi nå skal dere lære mere om Mr. Ole Børud. Norges nye soul-prins.


Kirk Franklin: Viste Oslo lyset!

(10.09.08) (Oslo/PULS) Sentrum Scene ble omgjort til “Sentrum Kirke” mandag og tirsdag kveld, da flere tusen Ten Sing-kor ble busset inn fra Bergen, Ålesund, Stavanger, Trondheim og alle andre plasser Norge har et menighetshus. Kirk Franklin er et ukjent navn for de fleste Puls-leserne, men det bør det bli en forandring på, fordi til og med “infidels” har godt av en liten dose gospel i ny og ne.


Nymark Collective with Kristin Asbjørnsen: Bessie Smith Revisited Live In Concert

(13.02.08) Norsk sangerinne med særpreg i stemme og uttrykk, tolker tradisjonell blues sammen med svært kompetente musikere på en forbilledlig måte.


Glory, Glory, Hallelujah!

(01.03.07) (Oslo/PULS): ”Believe the hype…” All den rosen Kristin Asbjørnsen fikk i fjor med albumet ”Wayfaring Stranger - A Spiritual Songbook” med terningkast 6 i alle store aviser fortjener hun så til de grader, fordi dette er uten tvil det friskeste pustet i norsk musikk på mange, mange år. Nå kan du oppleve henne live, og alt undertegnede kan si til det er: ”Oh Lord, have mercy on me!”


Dadafon: Lost Love Chords

(31.08.05) Alle utgivelser med Kristin Asbjørnsen og Dadafon er en begivenhet. Med "Lost Love Chords" har de kommet fram til nummer fem og særpreget og viljen og evnen til stadig å åpne nye dører er fortsatt svært så tilstede. Denne utgava er kanskje den mest neddempa så langt og gir oss nok et prov på hvor bra og allsidig kollektivet Dadafon og ikke minst Kristin Asbjørnsen er.


Dadafon: Harbour

(10.03.04) Dadafon er for mange synonymt med Kristin Asbjørnsen. Den særpregede vokalisten spiller fortsatt en meget sentral rolle og Dadafon er på alle vis et egenarta band. Musikken befinner seg fortsatt i alle slags grenseland, den er fortsatt urhip og Kristin Asbjørnsen er......Kristin Asbjørnsen!


Dadafon: Visitor

(30.10.02) Med EP-en "Release Me" i sommer fikk vi mer enn et forvarsel om hva som skulle komme. Dadafon med Kristin Asbjørnsen i spiss antyda, og vel så det, at noe stort var i vente. Nå foreligger svaret: Med "Visitor" suser Dadafon inn som et band - med en unik frontfigur - inn som noe av det hippeste jeg har hørt på aldri så lenge i grenselandet pop/rock med tydelige overtoner fra både etnisk musikk og jazz.


Dadafon: Release Me

(21.06.02) Om man treffer på Kristin Asbjørnsen i Krøyt, nå oppløste Kvitretten eller i Dadafon, så er det alltid én fellesnevner til tross for at uttrykka er svært så forskjellige: Vi har med en av denne verdensdelens aller mest originale og spennende vokalister å gjøre.


Det er tid for Krøyt nå!

(26.09.01) - Elementene er klarere.
- Man ser dimensjonene tydeligere.
- Lydbildet er breiere.
- Musikken er fortsatt klar, men inneholder samtidig flere lag.
- Mer groove-basert.
- Større helhet, samtidig er kontrastene større.


Dadafon: And I Can't Stand Still

(26.04.01) Kristin Asbjørnsen er i mine ører noe av det mest originale og allsidige blant vokalister. De som tror at Krøyt er stedet Asbjørnsen hører hjemme, og bare der, bør snarest mulig sjekke ut hva hun bedriver sammen Kvitretten - og ikke minst i bandet Dadafon. Dette er i minst like stor grad som noe annet Kristin Asbjørnsen - men helt forskjellig!


Et møte med Krøyts frontfigur

(19.01.00) - Det dreier seg om å ta det langt ut. Veldig langt. Jeg snakker om de doble sjiktene. Tvetydigheten. Ambivalensen. Det er slikt jeg gripes av i musikk. Sier Kristin Asbjørnsen, vokalist i Krøyt. Hun synger i den eksperimentelle a capella-kvartetten Kvitretten også, men det er Krøyt som er i ferd med å ta av. Vi snakker jazz og techno-rock i den aller, aller skjønneste forening - framført ved hjelp av industriell sampling, elektronisk vibrafon, elektrisk gitar, og - i front - Kristin Asbjørnsen.


Praktfulle Coloured Moods

(01.07.99) Coloured Moods ble det definitive musikalske høydepunkt da Kongsberg jazzfestival tjuvstarta i går, onsdag 30. juni. De spilte på en liten klubb, og som så ofte er det på slike steder kickene kommer. Men før det rakk vi et strøkent show med Vidar Busk & His True Believers.


Kvitretten: Everything Turns

(04.05.99) Hvis du forbinder vokalensembler kun med The Manhattan Transfer eller The Real Group, bør du snarest mulig opprette en ny kategori. Kvitretten er nemlig noe helt annet, og har med sin andre CD tatt nok et nytt steg i retning... seg sjøl.


Coloured Moods: Coloured Moods

(06.01.99) Jazzbanddet "Coloured Moods", med base i Trondheim, har laget et album med basis i afrikanske toneganger, gospel og moderne improvisert musikk.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.