Dadafon: Harbour

Dadafon er for mange synonymt med Kristin Asbjørnsen. Den særpregede vokalisten spiller fortsatt en meget sentral rolle og Dadafon er på alle vis et egenarta band. Musikken befinner seg fortsatt i alle slags grenseland, den er fortsatt urhip og Kristin Asbjørnsen er......Kristin Asbjørnsen!


Gjetordene har stått i kø siden Dadafon, eller Coloured Moods som forløperen het, så dagens lys i 1998. Sentralt i dette spesielle lyduniverset har Kristin Asbjørnsen stått - eller hoppet og danset - og fram til i dag har bandet og musikken vært i stadig utvikling.

"Coloured Moods" var bandets debut og etter navnetskiftet fulgte først "And I Can't Stand Still" i 2001 og "Visitor" i 2002. Alle utgivelsene fortalte om en usedvanlig original organisme og med "Harbour" har Dadafon flytta på seg igjen.

Bortsett fra at Kristin Asbjørnsen har "lånt" noen tekster fraElisabeth Barrett Browning og Christina Rossetti, har hun skrevet stort sett alt sjøl. Låtene er også Asbjørnsen ofte ansvarlig for, men her har også flere av de andre dadafonistene bidratt. Mye av særpreget til Dadafon har vært at de har greid å inkorporere en rekke kilder - afrikansk, rock, pop, jazz +++++++ - og sette det sammen til noe de har vært helt aleine om.

Fortsatt er Dadafon ganske aleine, på denne kloden i alle fall, om den musikalske veien de følger. Ved denne anledninga har Asbjørnsen med Jostein Ansnes på gitarer og vokal, Øyvind Engen på cello og vokal, Kenneth Kapstad på trommer og Eirik Øien på bass og vokal, tatt ei noe annen retning enn tidligere. Noen av bandmedlemmene er nye - Kapstad og Øien - kanskje det er grunnen til at improvisasjonselementet er tona noe ned - men i mine ører har bandet og musikken gått i mer pop/rockretning. Ikke noe galt i det - det er åkke som forbanna bra gjort.

Uansett hvordan man snur og vender på det er Kristin Asbjørnsen den musikken dreier seg om og rundt også denne gangen. Det skulle egentlig bare mangle: Kristin Asbjørnsen er i stadig større grad en original med sin rå, sensuelle, dynamiske og usedvanlig uttrykksfulle stemme. Dadafons musikk er nok en gang en fest, full av livsbejaenhet. Vulkanen Kristin Asbjørnsen er fortsatt i utbrudd - heldigvis.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sofistikert - med sofistikerte kvinner i front

(07.05.18) Fremragende kvinner i moderne, norsk musikkliv? Det vrimler av dem.


Gospelkoret HIM – Mighty in the Spirit

(02.08.09) Musikkavisa Puls går atter en gang en ny musikalsk vei, fordi nye dører trenger og (skal) åpnes, spesielt for deg – lytteren, eller leseren, om du vil. Denne gangen er det norsk gospel som står på plakaten, og hvis den sjangeren har gått deg hus forbi, frykt ikke: Denne musikkstilen har nemlig mer å by på enn “En stjerne skinner i natt” av Oslo Gospel Choir. Tolk den setningen slik du vil, jeg personlig liker den vibben også…


Kristin Asbjørnsen: The Night Shines Like The Day

(20.03.09) Årets vakreste album er nok allerede sluppet. Kristin Asbjørnsen står for den bragden.


Nymark Collective with Kristin Asbjørnsen: Bessie Smith Revisited Live In Concert

(13.02.08) Norsk sangerinne med særpreg i stemme og uttrykk, tolker tradisjonell blues sammen med svært kompetente musikere på en forbilledlig måte.


Glory, Glory, Hallelujah!

(01.03.07) (Oslo/PULS): ”Believe the hype…” All den rosen Kristin Asbjørnsen fikk i fjor med albumet ”Wayfaring Stranger - A Spiritual Songbook” med terningkast 6 i alle store aviser fortjener hun så til de grader, fordi dette er uten tvil det friskeste pustet i norsk musikk på mange, mange år. Nå kan du oppleve henne live, og alt undertegnede kan si til det er: ”Oh Lord, have mercy on me!”


Dadafon: Lost Love Chords

(31.08.05) Alle utgivelser med Kristin Asbjørnsen og Dadafon er en begivenhet. Med "Lost Love Chords" har de kommet fram til nummer fem og særpreget og viljen og evnen til stadig å åpne nye dører er fortsatt svært så tilstede. Denne utgava er kanskje den mest neddempa så langt og gir oss nok et prov på hvor bra og allsidig kollektivet Dadafon og ikke minst Kristin Asbjørnsen er.


Dadafon: Visitor

(30.10.02) Med EP-en "Release Me" i sommer fikk vi mer enn et forvarsel om hva som skulle komme. Dadafon med Kristin Asbjørnsen i spiss antyda, og vel så det, at noe stort var i vente. Nå foreligger svaret: Med "Visitor" suser Dadafon inn som et band - med en unik frontfigur - inn som noe av det hippeste jeg har hørt på aldri så lenge i grenselandet pop/rock med tydelige overtoner fra både etnisk musikk og jazz.


Dadafon: Release Me

(21.06.02) Om man treffer på Kristin Asbjørnsen i Krøyt, nå oppløste Kvitretten eller i Dadafon, så er det alltid én fellesnevner til tross for at uttrykka er svært så forskjellige: Vi har med en av denne verdensdelens aller mest originale og spennende vokalister å gjøre.


Det er tid for Krøyt nå!

(26.09.01) - Elementene er klarere.
- Man ser dimensjonene tydeligere.
- Lydbildet er breiere.
- Musikken er fortsatt klar, men inneholder samtidig flere lag.
- Mer groove-basert.
- Større helhet, samtidig er kontrastene større.


Dadafon: And I Can't Stand Still

(26.04.01) Kristin Asbjørnsen er i mine ører noe av det mest originale og allsidige blant vokalister. De som tror at Krøyt er stedet Asbjørnsen hører hjemme, og bare der, bør snarest mulig sjekke ut hva hun bedriver sammen Kvitretten - og ikke minst i bandet Dadafon. Dette er i minst like stor grad som noe annet Kristin Asbjørnsen - men helt forskjellig!


Et møte med Krøyts frontfigur

(19.01.00) - Det dreier seg om å ta det langt ut. Veldig langt. Jeg snakker om de doble sjiktene. Tvetydigheten. Ambivalensen. Det er slikt jeg gripes av i musikk. Sier Kristin Asbjørnsen, vokalist i Krøyt. Hun synger i den eksperimentelle a capella-kvartetten Kvitretten også, men det er Krøyt som er i ferd med å ta av. Vi snakker jazz og techno-rock i den aller, aller skjønneste forening - framført ved hjelp av industriell sampling, elektronisk vibrafon, elektrisk gitar, og - i front - Kristin Asbjørnsen.


Praktfulle Coloured Moods

(01.07.99) Coloured Moods ble det definitive musikalske høydepunkt da Kongsberg jazzfestival tjuvstarta i går, onsdag 30. juni. De spilte på en liten klubb, og som så ofte er det på slike steder kickene kommer. Men før det rakk vi et strøkent show med Vidar Busk & His True Believers.


Kvitretten: Everything Turns

(04.05.99) Hvis du forbinder vokalensembler kun med The Manhattan Transfer eller The Real Group, bør du snarest mulig opprette en ny kategori. Kvitretten er nemlig noe helt annet, og har med sin andre CD tatt nok et nytt steg i retning... seg sjøl.


Coloured Moods: Coloured Moods

(06.01.99) Jazzbanddet "Coloured Moods", med base i Trondheim, har laget et album med basis i afrikanske toneganger, gospel og moderne improvisert musikk.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.