Praktfulle Coloured Moods

Coloured Moods ble det definitive musikalske høydepunkt da Kongsberg jazzfestival tjuvstarta i går, onsdag 30. juni. De spilte på en liten klubb, og som så ofte er det på slike steder kickene kommer. Men før det rakk vi et strøkent show med Vidar Busk & His True Believers.

---

(Vidar Busk)/Coloured Moods / /

Av Arild Rønsen // 01.07.99

---

Busk og kompani spilte i det merkelig glissent besatte Bergmannens Bluestelt. Men denne mannen er etter hvert alt for rutinert til å la seg affisere av slike bagateller. Heller ikke det faktum at et telt har en tendens til ikke å gi den helt store akustikken la noen demper på innsatsen.

Busk til Vegas!

Hvor lenge er det forresten mulig å musisere over de samme tre akkordene? Vidar Busk veit antageligvis svaret. Han er da også pent nødt til å la det gå en stund, for å få vist fram sin spesialitet: Fra det høyeksplosive, til å befinne seg helt der nede - i løpet av et taktskift. Og den vakre, sølvskimrende silkejakka, da… Dette bandet skulle spilt i Vegas!

Johnny Augland spiller piano akkurar slik Busk spiller gitar. Altå: Veldig amerikansk – og du mener kanskje Sigurd Køhn ikke ville passe inn i laget? Ikke det, nei… Som regel bånn pinne, og Erlend Gjerde – som den krafttrompeteren han er - er perfekt i settinga. Og slagerne kom på rekke og rad. ”Det var på Capri jeg så henne komme”, ”Apache”, ”Albatross”…

Storveis, norsk world music

Men rundt midnatt ønska Kristin Asbjørnsen velkommen i kjeller’n på Quality Grand Hotel. Hennes band, Coloured Moods, er virkelig en åpenbaring. De tilnærmer seg musikken på et slags Garbareksk vis, og i samspill med saxofonisten Bjørn Ole Solberg er det også enkelt å trekke referanser til samarbeidet mellom Karin Krog og John Surman. Men Coloured Moods er mye mer sør. Asbjørnsen sies å være inspirert av Ruth Reese, og det hviler klare afrikanske klanger og rytmer over alt de gjør.

Coloured Moods er helakustisk, der den øvrige besetninga utgjøres av perkusjonistene Carl Haakon Waadeland og Martin Smidt, samt gitaristen Jostein Andsnes. De frambringer et storveis akustisk groove – som eksempelvis langt overgår hva bandet til Nigel Kennedy makta tidligere på kvelden.

Men først og fremst dreier det seg selvfølgelig om Kristin Asbjørnsen. Midt i andre sett framfører hun en slags begravelsessang – jeg (i samråd med Elbjørg Raknes) mener utgangspunktet må ha vært en gammel negro spiritual – som er full gåsehud. Mimikken er Björks, mens det vokale er… PJ Harvey!

Praktfullt! World music from Norway, indeed!

NB! I ettertid har frøken Raknes bragt i erfaring at "negro spiritual"-teksten er skrevet av William Shakespeare! Og da, Arild, sier hun - er det sikkert Kristin som har skrevet låta! Ganske sikkert!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky