Ole Børud: Keep Movin

Fra en heidundrades partyplate i 2008 som fremdeles spilles på alt fra Nyttårsfester til kristne vorspiel, leverer nå Mr. Børud sin etterlengtede andreplate i soul/funk sjangeren. "Keep Movin" er akkurat hva tittelen sier: Han er på vei videre, med en enda sterkere agenda, and we do like it...


Denne gang sitter han selv i produsentstolen og han har skrevet over halvparten av låtene sammen med Jackie Kavan, slik at albumet holder en fastere kurs enn hans forrige album "Shakin the ground". Plata har (om mulig) en renere og ryddigere lyd og kan derfor denne gang appelere til enda flere aldersgrupper og miljøer. Albumet er godt plantet i Guds ord så hvis ikke dette blir en gedigen hit hos alle TenSing-kor og kristne høyskoler, så kan jeg like godt joine Märtha's Engleskole med en gang...

Skiva starter rett på med klassisk Tower of Power funk med låta "High Time", hvor festen er godt i gang med strofer som: "Gotta groove to the music", og man må begynne å vrikke på kroppen med en gang. "Rock Steady" er en skikkelig happy-song som egentlig bare mangler gospelkoret i bakgrunnen. Iallefall med tekster som "Better listen to the words Jesus said", forsterkes den teorien. Disse ordene kommer utrolig nok ikke kleint ut, og det kan være fordi det låter mer amerikansk enn f.eks hvordan Oslo Gospel Kor ville ha sunget det.

Tittelsporet "Keep Movin" er litt røffere i kantene, med heavy synthbass og en liten dose fuzzgitar i versene. Ole synger "Just keep the faith in the One who gave His life", og denne låta funket forøvrig veldig bra live på hans releasekonsert. "Broken People" er en vakker ballade, dedikert til de svake i samfundet, med nok groovy rytme til å fylle dansegulvet. "Make a Change" er en anti-hat låt som fenger noe vanvittig i refrenget, og "Heaven is on my side" er et frisk pust og en bevisst gospel-twist av "Footloose" som også tok helt av på releasekonserten. "She's like no other" er en hyllest til hans mor, og er uten tvil en av de musikalske høydepunktene på skiva. Et utrolig fengende refreng (og bridge) som du husker på etter bare en gjennomlytt. P4 - Are you listening?

Alt er denne gang på en måte mer melodisk plantet i "amerikansk kirkemusikk" enn hans forrige utgivelse, og selv om hans agenda alltid har vært veldig kristen, så er det enda mer synlig denne gang, både i tekst og musikk. Ikke at albumet tar noe skade av det, snarere tvert imot. Det er akkurat som om dette er en mer moden utgivelse, med litt mindre leking og eksperimentering, selv om den absolutt utfordrer lytteren til å henge med i svingene, når han tar seg en svingom innom andre sjangre enn funk, Westcoast og soul.

Kanskje all den grønnfargen på CD-coveret er et hint om at han nå har blomstret som soloartist?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ole Børud - Ingen tvil om at noen nordmenn har sjel

(24.04.24) Ole Børud fikk en velfortjent «ny vår» gjennom hans deltagelse på NRK’s Stjernekamp i 2018. Nå er han nok en gang ute på veien. Publikum er kristne og godt voksne.


Mr. Børud = Funk with a bowtie!

(05.04.11) (Oslo/PULS) Ole Børud & Co. feiret seg selv mandags kveld på en nesten utsolgt Cosmopolite i anledning utgivelsen av hans andre funk/soul album "Keep Movin". Ordet "tight" har herved fått en ny mening etter å ha hørt denne gjengen spille...


Gospelkoret HIM – Mighty in the Spirit

(02.08.09) Musikkavisa Puls går atter en gang en ny musikalsk vei, fordi nye dører trenger og (skal) åpnes, spesielt for deg – lytteren, eller leseren, om du vil. Denne gangen er det norsk gospel som står på plakaten, og hvis den sjangeren har gått deg hus forbi, frykt ikke: Denne musikkstilen har nemlig mer å by på enn “En stjerne skinner i natt” av Oslo Gospel Choir. Tolk den setningen slik du vil, jeg personlig liker den vibben også…


NAME - Weird is the new cool

(09.01.09) Name er snart aktuell med albumet "Drum", og han er den nye fargeklatten Norge har å tilby musikkverden. Ja, jeg sa verden, fordi her er det nemlig potensiale til tusen. Bare hans måte å blande norsk og engelsk i sin talemåte på er jo så humoristisk at det er grunn nok til å lese dette bissare intervjuet. Read on...


Ole Børud: Shakin' The Ground

(23.10.08) En av landets dyktigste vokalister har fått med seg sine like dyktige musikervenner for å lage "Shakin' The Ground". Det har blitt en "jawdropping" opplevelse. Forbered deg på å si navnet Ole Børud til alle dine musikkinteresserte venner!


Ole Børud - Death Metal goes Soul

(22.10.08) Ole Børud er nå aktuell med albumet ”Shakin’ the Ground” og er andremannen vi intervjuer i vår soul-trilogi. Han er det vi kaller for en ”underdog”, fordi mens Jarle Bernhoft og Name surfer på en ”gullkantet” platekontrakt med Universal, finner vi denne karen på selveide OBM (Ole Børud Music). Med en musikk-karriere som strekker seg over 26 år (han fyller snart 32) og som innebærer alt fra barnemusikk til death metal, står denne mannen nok en gang på egne sjelfulle bein.


Ole Børud - Everything is under control

(17.09.08) (Oslo/PULS) Hva er det som skjer med lille Norge når aviser som VG, Dagbladet og Aftenposten ikke nevner med et ord at vi har en ny soulstjerne her i landet? Men all slags uinteressant info som “Skal vi Danse” og “Idol” bør helst nevnes hver dag... (!) Det er tydeligvis slik at PULS vet bedre enn gutta i Akersgata om hva som foregår der ute i musikkverden, og stolte er vi av det, fordi nå skal dere lære mere om Mr. Ole Børud. Norges nye soul-prins.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.