KRØYT: Brandtsegg, Asbjørnsen & Dahl; alltid en rød tråd. ( )
KRØYT: Brandtsegg, Asbjørnsen & Dahl; alltid en rød tråd. ( )

Det er tid for Krøyt nå!

- Elementene er klarere.
- Man ser dimensjonene tydeligere.
- Lydbildet er breiere.
- Musikken er fortsatt klar, men inneholder samtidig flere lag.
- Mer groove-basert.
- Større helhet, samtidig er kontrastene større.

Krøyt


PULS møter de notorisk kontrastfylte tre som utgjør Krøyt. Om du er forvirra, lar vi gjerne Kristin Asbjørnsen sette alt på plass:

- Vi vil gjerne at det skal være en rød tråd i alt Krøyt foretar seg, og jeg tror kanskje vi denne gang har fått fram større tydelighet i det utydelige.

Joda, de elsker denne typen erklæringer, de tydelige utydelighetene, eventuelt de utydelige tydelighetene. De mesker seg med dem - og skjærer hårfint unna det kokette.

De snakker forresten i anledning sitt splitter nye album, "One Heart Is Too Small".

EKSKLUDERENDE INKLUDERENDE...

De har spilt sammen i åtte år, men fant på sett og vis ikke helt sin hypermoderne form før med "Low" (1999). Krøyt er et ektefødt barn av sin samtid, se bare på instrumenteringa: Vokal, vibraon, elektrisk gitar - pluss en hel haug elektroniske duppeditter.

Det er blitt en klisje å hevde at musikken ligger "midt mellom alle sjangre", men i Krøyts tilfelle er det helt presist: De er ikke rock. De er ikke jazz. De er ikke techno. De er bare Krøyt. Og - svært essensielt: Krøyt i sin nåværende form kunne ikke oppstått noe særlig før... september 2001.

- Vi beveger oss i et kronglete felt, men ja: Nå vil vi ut i verden. De to siste åra har vært forløsende; gode anmeldelser og fulle hus. Det er på tide å jobbe tydeligere mot utlandet.

- Er det riktig å si at Krøyt har skapt sitt eget publikum?

- Ja, på mange vis er det sånn. Vi kan nok virke ekskluderende på en del mennesker - samtidig har vi nok virka inkluderende på mange; folk som i utgangspunktet har vært skeptisk til "eksperimentell" musikk.

Det har du det igjen: Nå er Krøyt også ekskluderende inkluderende!

FERDIG MIXA B-SIDER

De har skifta plateselskap siden forrige album, men i februar i år kom mini-LPen "Body Electric". De har med andre ord mye på hjertet for tida.

- Vi har femten minutter ferdig mixa stoff til overs...

De er tungt elektronisk belagt. Dette til tross, gjorde de pre-produksjon på hele albumet i løpet av to dager. Men, så det ikke skal være til å misforstå: Krøyt er så avgjort ikke noe "live-i-studio"-orkester. Her skal ting danderes, og denne musikken kunne rett og slett ikke vært frambragt uten tilgang til et ukjent anntall spor og det ypperste innen musikalsk teknologi.

KHMER-EFFEKT?

Internasjonalt. Hvilke Krøyt-relaterte norske musikere har folk ute i den store verden hørten om? Nils Petter Molvær. Og håper Krøyt kanskje på en "Khmer"-effekt?

- Det er lov å håpe. Vi har bl.a. signert for det samme booking-byrået som Nils Petter bruker. Og - det er et faktum at europeisk jazz for tida kikker veldig i retning Norge. Men vi oppdager også at det er stor forskjell fra land til land. Noen steder oppfattes vi definitivt som "rock", andre steder like opplagt som "jazz".

Kanskje burde managementet rett og slett bruke forskjellig taktikk fra land til land?


KRØYT: - Vi skal få til Krøyt nå! Også i utlandet! ( )

Det er uansett et faktum at de tre - Kristin Asbjørnsen (vokal), Thomas T. Dahl (gitar) og Øyvind Brandtsegg (vibrafon ++) - gjennom åra har tatt i bruk veldig mange forskjellige typer taktikk i kampen for å bli Krøyt. De kommuniserer mye via nettet - en nødvendighet så lenge hjemmeadressene befinner seg i henholdsvis Oslo, Bergen og Inderøy.

- Vi er utøvende musikere. Kan ikke annet. Vi skal få til Krøyt nå - også utenfor landets grenser!

I oktober får store byer i Norge og Finland besøk. Så - jobbes det med Tyskland og Frankrike.

Bandets gitarist presterer av en eller annen ubegripelig årsak å avslutte intervjuet ved å framheve Kiss, Arsenal og Viking som sine favoritter... Og da - er det jo mulig vi kan komme tilbake til mannen i forbindelse med cup-finalen, 4. november.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sofistikert - med sofistikerte kvinner i front

(07.05.18) Fremragende kvinner i moderne, norsk musikkliv? Det vrimler av dem.


Gospelkoret HIM – Mighty in the Spirit

(02.08.09) Musikkavisa Puls går atter en gang en ny musikalsk vei, fordi nye dører trenger og (skal) åpnes, spesielt for deg – lytteren, eller leseren, om du vil. Denne gangen er det norsk gospel som står på plakaten, og hvis den sjangeren har gått deg hus forbi, frykt ikke: Denne musikkstilen har nemlig mer å by på enn “En stjerne skinner i natt” av Oslo Gospel Choir. Tolk den setningen slik du vil, jeg personlig liker den vibben også…


Kristin Asbjørnsen: The Night Shines Like The Day

(20.03.09) Årets vakreste album er nok allerede sluppet. Kristin Asbjørnsen står for den bragden.


Nymark Collective with Kristin Asbjørnsen: Bessie Smith Revisited Live In Concert

(13.02.08) Norsk sangerinne med særpreg i stemme og uttrykk, tolker tradisjonell blues sammen med svært kompetente musikere på en forbilledlig måte.


Glory, Glory, Hallelujah!

(01.03.07) (Oslo/PULS): ”Believe the hype…” All den rosen Kristin Asbjørnsen fikk i fjor med albumet ”Wayfaring Stranger - A Spiritual Songbook” med terningkast 6 i alle store aviser fortjener hun så til de grader, fordi dette er uten tvil det friskeste pustet i norsk musikk på mange, mange år. Nå kan du oppleve henne live, og alt undertegnede kan si til det er: ”Oh Lord, have mercy on me!”


Dadafon: Lost Love Chords

(31.08.05) Alle utgivelser med Kristin Asbjørnsen og Dadafon er en begivenhet. Med "Lost Love Chords" har de kommet fram til nummer fem og særpreget og viljen og evnen til stadig å åpne nye dører er fortsatt svært så tilstede. Denne utgava er kanskje den mest neddempa så langt og gir oss nok et prov på hvor bra og allsidig kollektivet Dadafon og ikke minst Kristin Asbjørnsen er.


Dadafon: Harbour

(10.03.04) Dadafon er for mange synonymt med Kristin Asbjørnsen. Den særpregede vokalisten spiller fortsatt en meget sentral rolle og Dadafon er på alle vis et egenarta band. Musikken befinner seg fortsatt i alle slags grenseland, den er fortsatt urhip og Kristin Asbjørnsen er......Kristin Asbjørnsen!


Dadafon: Visitor

(30.10.02) Med EP-en "Release Me" i sommer fikk vi mer enn et forvarsel om hva som skulle komme. Dadafon med Kristin Asbjørnsen i spiss antyda, og vel så det, at noe stort var i vente. Nå foreligger svaret: Med "Visitor" suser Dadafon inn som et band - med en unik frontfigur - inn som noe av det hippeste jeg har hørt på aldri så lenge i grenselandet pop/rock med tydelige overtoner fra både etnisk musikk og jazz.


Dadafon: Release Me

(21.06.02) Om man treffer på Kristin Asbjørnsen i Krøyt, nå oppløste Kvitretten eller i Dadafon, så er det alltid én fellesnevner til tross for at uttrykka er svært så forskjellige: Vi har med en av denne verdensdelens aller mest originale og spennende vokalister å gjøre.


Krøyt: One Heart Is Too Small

(27.09.01) Har du sans for hva David Bowie har gjort fra Tin Machine til "Hours"? Krøyt byr på den beste Bowie-låta fra denne perioden! Og den er ikke signert David Bowie! "Grown And Flown" heter mesterverket, og er faktisk techno-Bowie og hard-rock-alternativ-Bowie i den aller skjønneste forening. Noen med innflytelse må faktisk sørge for at mannen får høre dette. Om han er i det rette hjørne', ringer han Krøyt øyeblikkelig, og spør ydmykt om det ikke muligens kunne passe med en eller to eller tjue supportjobber.


Dadafon: And I Can't Stand Still

(26.04.01) Kristin Asbjørnsen er i mine ører noe av det mest originale og allsidige blant vokalister. De som tror at Krøyt er stedet Asbjørnsen hører hjemme, og bare der, bør snarest mulig sjekke ut hva hun bedriver sammen Kvitretten - og ikke minst i bandet Dadafon. Dette er i minst like stor grad som noe annet Kristin Asbjørnsen - men helt forskjellig!


Krøyt: Body Electric

(15.02.01) Her finnes ingen live-trommer, men jeg er likevel sikker på at d´herrer groovemestere Rune Arnesen og Per Lindvall ville ha vært stolte over å ha skapt de groovene live som Øyvind Brandtsegg har laga på gutterommet. Dessuten er Kristin Asbjørnsen nå kommet dit i sin utvikling som musikant, vokalist og kunstner at vi avgjort kan snakke om en formidler og original av verdensformat.


Det store Krøyt-året

(13.03.00) Krøyt har åpenbart bestemt seg for at år 2000, det er året sitt. Nylig vant de Spellemannprisen i Åpen klasse, for tida er de på Skandinavia-turné – og utpå høsten står USA på programmet.


Et møte med Krøyts frontfigur

(19.01.00) - Det dreier seg om å ta det langt ut. Veldig langt. Jeg snakker om de doble sjiktene. Tvetydigheten. Ambivalensen. Det er slikt jeg gripes av i musikk. Sier Kristin Asbjørnsen, vokalist i Krøyt. Hun synger i den eksperimentelle a capella-kvartetten Kvitretten også, men det er Krøyt som er i ferd med å ta av. Vi snakker jazz og techno-rock i den aller, aller skjønneste forening - framført ved hjelp av industriell sampling, elektronisk vibrafon, elektrisk gitar, og - i front - Kristin Asbjørnsen.


Krøyt: Low

(14.09.99) Walk – without walk... One eye wide open, one eye turned upon myself... Krøyts musikk er kontrastfylt på grensa til det fysisk vemmelige. Hjælp! Nå er det nok! liksom. Her kompromisses ikke; Krøyt krever din fulle og hele oppmerksomhet – kontinuerlig. Du vil komme til å elske deg sjøl om tar sjansen på å entre deres verden. Etter et par timer vil du skjønne at disse tre musikantene har grunn til å si det med Johan Borgen: Vi har ham nå!


Demonisk bra, Krøyt!

(14.07.99) Stemmegaffelen, et instrument Kristin Asbjørnsen benytter flittig, er vel forsåvidt funnet opp for noen år siden. Alt annet Krøyt presterer, er så moderne at det tilhører epoken morgendagen.


Praktfulle Coloured Moods

(01.07.99) Coloured Moods ble det definitive musikalske høydepunkt da Kongsberg jazzfestival tjuvstarta i går, onsdag 30. juni. De spilte på en liten klubb, og som så ofte er det på slike steder kickene kommer. Men før det rakk vi et strøkent show med Vidar Busk & His True Believers.


Kvitretten: Everything Turns

(04.05.99) Hvis du forbinder vokalensembler kun med The Manhattan Transfer eller The Real Group, bør du snarest mulig opprette en ny kategori. Kvitretten er nemlig noe helt annet, og har med sin andre CD tatt nok et nytt steg i retning... seg sjøl.


Coloured Moods: Coloured Moods

(06.01.99) Jazzbanddet "Coloured Moods", med base i Trondheim, har laget et album med basis i afrikanske toneganger, gospel og moderne improvisert musikk.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!