Kirk Franklin: Viste Oslo lyset!

(Oslo/PULS) Sentrum Scene ble omgjort til “Sentrum Kirke” mandag og tirsdag kveld, da flere tusen Ten Sing-kor ble busset inn fra Bergen, Ålesund, Stavanger, Trondheim og alle andre plasser Norge har et menighetshus. Kirk Franklin er et ukjent navn for de fleste Puls-leserne, men det bør det bli en forandring på, fordi til og med “infidels” har godt av en liten dose gospel i ny og ne.

---

Kirk Franklin / /

Av Petter Aagaard // 10.09.08

---

La oss starte med oppvarmingsbandet, som virkelig var et kapittel for seg selv. Ole Børud, mannen som har rocket hardt i flere death og thrash metal band, leverte en forrykende soul/funk konsert, som virkelig fortjener en egen anmeldelse... Og det skal den jaggu meg også få, men ikke nå, fordi han spiller på Fabrikken den 16 september, og Puls skal selvsagt være der, på første rad...

Kirk Franklin var altså hovedattraksjonen denne kvelden, tydeligvis en mann med sine “svin på skogen”, som alle andre musikere, fordi porno-avhengighet har vært et ord som har vært assosiert rundt hans navn på nettet, selv om han er godt over gjennomsnittet kristen. På det musikalske planet derimot så fronter han i alle fall det vi kan kalle for Urban contemporary Gospel, som kort forklart er kristen-musikk med hettegenser og DJ. Egentlig en sjanger som har små doser av alt i seg: Rock, pop, funk, soul og hipp-hopp mens koringene og ikke minst tekstene er 100% bibelsk, hvis det er et ord.

Med et superband som tidligere har backet Christina Agiulera, fikk vi oppleve 4 fantastiske kvinnelige korister og 2 mannlige, som faktisk sang mye mer enn Kirk selv. Jeg har vel aldri sett en konsert før der hovedpersonen har sunget så lite og danset så mye. Publikumsfrieri på et høyt nivå altså, selv om det ble litt i det meste laget “preaching” til publikum... La meg omformulere den setningen, det ble ALT for mye “preaching” for å si det rett ut. Det var som om Sentrum Scene ble omformet til Sentrum Kirke! Et standpunkt som ble enda sterkere da jeg gikk i baren for å kjøpe meg en øl, og ble nektet... (Kirk Franklin selv hadde bestemt at det ikke skulle være noen alkoholservering under konserten.)

Hvis jeg sier at jeg var den eneste i den utsolgte salen som ikke kom fra et Ten Sing kor, så er jeg ikke langt unna sannheten. Det er derimot ikke negativt ment, fordi undertegnede har vel aldri sett et så bra (og vakkert) publikum noensinne, som sang med på hver eneste låt i perfekt rytme, og ikke minst, la 3-4 koringer oppå det igjen. (!) Når sangene var ferdig, så fortsatte folk i salen å synge “Hallelujah” i flere minutter etterpå, så mye at koristene selv ble rørt. Jeg sto vel konstant med frysninger i over en time. Troende eller ikke, dette var helt fantastisk.

Man kan si at jeg ble fysisk kvalm av å være der, men på en god måte. (Dere får tolke den som dere vil) Jesus har nok aldri vært en mere hippere Dude enn det han var i går kveld, han ble til og med introdusert på scenen som det 14´ende medlemmet i bandet, til stor applaus. “Can I get a witness?” brølte Kirk ut til stormende jubel, og jeg kan vel si at jeg har aldri følt meg så mye outsider på en konsert før. Melodisk sett så var det elementer av Earth, Wind & Fire sin “September” som ble spilt, og faktisk en liten dose “One nation under a groove” fra Funkadelic. Resten av låtene var totalt ukjent for meg, men det gjorde overhodet ingenting, fordi alt låt perfekt. Lyden var det ingenting å si på, bortsett fra at det kanskje låt for bra.

Undertegnede er det man kan kalle for en agnostiker, men hvis det å være kristen handler om å hoppe rundt å skrike ut deilige gospel-låter og ikke minst klemme på sidemannen sin flere ganger, så konverterer jeg med en gang. Vi ble påminnet om at “The future is looking great and beautiful”, og for et lite øyeblikk så var jeg klar til å hoppe om bord...

Jeg gjorde derimot ikke det, fordi det ble kanskje i overkant mye for meg etter konserten da jeg gikk utenfor Sentrum Scene, tok meg et par øl med en kompis på nabopuben, og alle de tusen gladkristne sto å sang “Jesus elsker alle barna” i over 10 minutter. Da ble det litt i overdose mye “Hakuna Matata” for undertegnede, og begrepet “less is more” ble fasiten til alle verdens spørsmål...

Kristen eller ikke, Gospel er noe alle burde komme under huden på, pga det musikalske alene, og Kirk Franklin er en bra ambasadør.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky