Foto: Vidar Webjørnsen Foto: Vidar Webjørnsen Foto: Vidar Webjørnsen

En gnistrende kveld med Martin Barre Band

Endringer fra studioinnspillingene gjorde hele konserten til en frisk og spennende opplevelse, selv for oss som har vært på en del Jethro Tull-konserter gjennom årene. Til og med den kjente soloen på «Aqualung» var radikalt endret. Og for en energi, for et gnistrende spill!


Martin Barre Band / Herr Nilsen / 07.04.26


Midt på 70-tallet snakket musikkpressen om «de fem store» når det gjelder live-band – band som sprengte alle rekorder både når det gjelder publikumstall og kvalitet på konsertene sine. De fem var: Rolling Stones, Led Zeppelin, The Who, Pink Floyd og Jethro Tull.

Så Martin Barre, Jethro Tulls gitarist i perioden 1969-2014, hadde noe å leve opp til da han holdt den første av to konserter med bandet sitt på Herr Nilsen i Oslo tirsdag 7. april. Og selvfølgelig innfridde de!

I sitt 80. år er det ingenting som tyder på at alderen tynger herr Barre. Faktisk syntes jeg han virket enda sprekere og mer energisk nå enn sist han spilte på Herr Nilsen i desember 2022. Som sist var det naturlig nok Jethro Tulls katalog som dominerte setlisten – han kaller turneen «A Brief History Of Tull» – men ogå med innslag fra Barres eget repertoar som soloartist. Forrige gang var de på en turné hvor de feiret 50-årsjubileet for albumet «Aqualung» (1971) og følgelig spilte alle sangene fra det albumet. Denne gangen var låtutvalget mer variert, men fortsatt var «Aqualung» godt representert, med fem sanger derfra.

De sparket i gang med en favoritt blant Jethro Tull-fansen, «Hunting Girl» fra albumet «Songs From The Wood» (1977), før vi fikk den første sangen fra Barres produksjon utenfor Jethro Tull, «Back To Steel» fra 2015. Så fulgte to låter fra albumet “Stand Up” (1969), Barres første album med Jethro Tull, «A New Day Yesterday» og «For A Thousand Mothers».

Da de var godt i gang med en forrykende konsert til full jubel fra en stappfull forsamling, overrasket bandet med to Beatles-låter, «Eleanor Rigby» og «I Want You (She’s So Heavy)»! Beatles fremført som heavy/prog-rock – det hadde jeg aldri hørt før. Og det funket som bare det!

Noe jeg savnet forrige gang de spilte på Herr Nilsen, var fløyta. Martin Barre er en glimrende tverrfløytespiller, noe mange ikke er klar over. Denne gangen fikk vi gleden av å høre det, på «Serenade To A Cuckoo» av Roland Kirk, glansnummeret fra Jethro Tulls første album i 1968, «This Was» – som Barre selv ikke var med på. Nydelig!

Bandet – Dan Crisp på gitar og vokal, Alan Thompson på bass og Terl Bryant på trommer – var samspilt og veldig dyktige. Crisp gjorde absolutt ikke skam på sangene vi er vant til å høre sunget av Ian Anderson. Og vi fikk en ekstra dimensjon som alltid har vært fraværende på Jethro Tulls plater og konserter – et samspill mellom to gitarister. Det så ut som om Barre koste seg med det, og Crisp slapp til med fine soloer innimellom. Men la det ikke være tvil om hvem som var «sjefen» – Martin Barre er etter min mening en av de mest undervurderte gitaristene i musikkverdenen.

Gitarspillet til Barre var innovativt, med flere soloer som var helt annerledes enn på plateinnspillingene. Dette gjorde hele konserten til en frisk og spennende opplevelse selv for oss som har vært på en del Jethro Tull-konserter gjennom årene. Til og med den kjente soloen på «Aqualung» var radikalt endret. Og for en energi, for et gnistrende spill!

Topp stemning i lokalet, med et publikum bestående av ca. 90% menn. Og gjennomsnittsalderen var ikke overraskende ganske høy, selv om jeg også kom i prat med noen veldig unge karer som var over seg av begeistring.

Og det må anses som en honnør til Herr Nilsen som konsertarrangør at en kapasitet som Martin Barre kommer tilbake, attpåtil med to konserter – han er nok vant til å spille i større lokaler. Bandet tok seg også god tid til å «mingle» og prate med publikum etter konserten. En fantastisk kveld!

Setliste:
Hunting Girl
Back To Steel
A New Day Yesterday
For A Thousand Mothers
Heavy Horses
Eleanor Rigby
I Want You (She’s So Heavy)
Cross-Eyed Mary
Misere
Serenade To A Cuckoo
My God
Sealion
Up To Me
Lone Wolf
Steel Monkey
Moment Of Madness
Hymn 43
Teacher
Aqualung


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jethro Tull, rett og slett

(06.10.25) Når du kjøper billett til Jethro Tull anno 2025 – kommer du da på en rockekonsert? Det kommer an på øret som hører og øyet som ser – eller som Harald Heide-Steen Jr. sa det: «Det kan været helt forskjellig, det.»


Den nysgjerrige tenkeren Ian Anderson

(08.03.25) Etter et par mindre aktive tiår på platefronten, bortsett fra noen sporadiske soloprosjekter fra Ian Anderson, er Jethro Tull tydeligvis midt inne i en ny vår, nå med sitt tredje utgitte album på like mange år.


Jethro Tull - et sveip gjennom sju tiår

(17.03.24) Jethro Tull er kanskje det bandet jeg vet om som domineres mest av én person, nemlig Ian Anderson, eneste gjenværende fra originalbesetningen (og den klassiske 70-tallsbesetningen). Så til de grader har han dominert at mange har trodd han heter Jethro Tull! Han har til og med turnert og gitt ut plater under eget navn, med nøyaktig samme besetning.


Velkommen til Sherwoodskogen 2023!

(23.04.23) Dette er så kult, at jeg snurrer rundt meg sjøl og skjermen her jeg som vanlig står og skriver.


Påskemorgen - Stand up med Jethro Tull

(09.04.23) Påskemorgen er ensbetydende med tid for gjenfødelse. Og hvilken høytidsdag kan være bedre egna til å feire Jethro Tulls «Stand Up»?


Ian Anderson fyller 75 i dag!

(10.08.22) Når jeg ser navnet Jethro Tull på trykk, er det som å lese mitt eget navn – det er som om min egen familie blir omtalt. Så nært står musikken deres meg, og sånn har det vært siden ca. 1969. Jeg har ingen forklaring på hvorfor det er sånn – annet enn musikkens kvalitet – men Jethro Tull er det bandet jeg har fulgt tettest gjennom livet. Jeg har til og med vært på «Jethro Tull convention» (Milton Keynes, England i 1992), arrangert av gutta bak fan-tidsskriftet «A New Day», som jeg abonnerte på i mange år.


God, gammeldags Jethro Tull

(08.02.22) De framstår som en evighetsmaskin, og dette er faktisk like bra som hva de leverte for 50 år siden.


Jethro Tull: Nothing Is Easy - Live at the Isle Of Wight 1970

(20.12.04) Morsom utgivelse fra Jethro Tull anno 1970 fra Isle Of Wight. Før "Aqualung" og "Minstrel In The Gallery" gjorde Jethro Tull store var det et hippiepreget band som spilte til de vanvittige store og rimelig beduggede folkemengdene på Isle Of Wight.


Kjønnsskifte for Jethro Tull-medlem

(24.01.04) David Palmer har gjennomgått en vellykket kjønnsskifteoperasjon, fra nå av heter det tidligere Jethro Tull medlemmet Dee Palmer.


Bildespesial: Big Thief på Sentrum Scene

(09.04.26) Big Thief gjør to utsolgte konserter i Oslo denne våren. Vi var til stede med fotograf i går.


En gnistrende kveld med Martin Barre Band

(08.04.26) Endringer fra studioinnspillingene gjorde hele konserten til en frisk og spennende opplevelse, selv for oss som har vært på en del Jethro Tull-konserter gjennom årene. Til og med den kjente soloen på «Aqualung» var radikalt endret. Og for en energi, for et gnistrende spill!


Bon Iver leiter i arkivene

(07.04.26) Bon Iver har lagt ut på ei lengre reise. Det er all grunn til å slå følge.


En betagende påskehilsen fra U2

(05.04.26) 2026 tegner til å bli et lysende år for U2, og for alle oss som elsker dem.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?