Hjemmeseier for Suicide Bombers
Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.
Suicide Bombers / Verket Scene / 07.03.26
Suicide Bombers har stått på «må se»-lista mi i en halv evighet. Chris Damien Doll er tross alt den kuleste (glam-)rockestjernen jeg har kjent gjennom tre tiår. Dessverre har det aldri klaffet før nå, og da var det bare å hive seg i bilen og kjøre til Moss. Litt sightseeing i boligstrøka innafor hører med.
Ulastelig antrukket i pelskåpe («tretten kosebamser måtte bøte med livet for denne»), rød polkadottet skjorte, sorte latexbukser, røde negler, mer kajal enn jeg har brukt det siste tiåret og uendelig med smykker går Chris rundt og hilser på kjentfolk. De blir anerkjent fra scena også. «Alle de kule folka fra Moss er her! Og de kuleste fra Fredrikstad! Og Halden! Og Tønsberg! Og Nøtterøy! Og nå bare ramser jeg opp stedsnavn jeg ikke aner hvor er!» - alltid godt å vite at jeg ikke er den eneste med elendig geografisk kunnskap.
Jeg forventet et knakandes godt sceneshow, for jeg har sett Chris på scena før, men Suicide Bombers live er noe av det kuleste jeg har opplevd på veldig lenge. Ikke at jeg ikke har sett mye bra band allerede i år, men John Dee er ei ganske lita scene med liten plass til fysisk utfoldelse. Verket Scene i Moss er helt perfekt størrelse for et rockeband, lyset var fett, lyden var perfekt, alt var bare rått.
Selv om Chris Damien Doll er en suveren frontfigur, hadde det blitt kjedelig show uten C. Slim på bass, trommis Lyle Starr og ikke minst gitarist Stevie Teaze (som også speller i mitt nyeste favorittband, Lily Löwe). «Vi fikk lov til å spelle ei hel time, så da blir det fullt sett!» lovte de i forkant.
Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt. Om jeg sier at det var gøy, er det garantert noen som misforstår, men det var gøy. Dyktige musikere som er så gjennomført rocka. «Er dere her Moss? Litt vanskelig å se med solbriller!» - full jubel fra salen. Det skravles med publikum, anekdoter fra rockelivet, historier om låtene, oppfordring til koring. «Gjør ingenting om dere ikke kan synge, dere greier en OH OH!».
Og låtmaterialet er suverent. Rockefoten står ikke stille et sekund. Gode låter, fremført på utmerket vis. Igjen tenker jeg på hjemmesitterne, som hører på AC/DC fra 1978 og klager over at det ikke er noe bra rockeband nå. For min del gleder jeg meg til neste møte med Suicide Bombers, for dette var faktisk enda tøffere og bedre enn jeg forventet, og mine forventninger var i utgangspunktet skyhøye!
Suicide Bombers viste hvordan et rockeband skal se ut og spelle og showe og gi publikum absolutt alt de har. Hvilken vidunderlig start på kvelden!
Låtliste: Dynamite Playboys // Let’s Rock’n’roll // Ready For Tonight // All For The Candy // We Got Tonight // Keep An Eye On You // Worlds Without End // Out Of Love // We Don’t Negotiate With Terrorists // Murder Couture // Tonight Belongs To Us // So Bad // Suicide Idol // Bladerunner
Del på Facebook | Del på Bluesky