Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

To herlige timer med Pil & Bue

«Faen det e godt å se dokker. E de godt å se oss?» - publikum brøler i respons. Sjøl brøler jeg enda litt høyere inni meg, for selv om den siste uka har vært full av alt for korte netter og jeg er margsleten og dørstokkmila var lang, så måtte jeg inn i kveld og se denne herlige nordnorske duoen.


Pil & Bue / Parkteatret / 19.03.26


Første smakebit fikk jeg da de varmet opp for Seigmen før jul. Andre med skiva «You Have Chosen Darkness» i februar. Denne kvelden skulle verken lite søvn, sleten kropp eller biltrøbbel hindre meg i første fullengdekonsert i Oslo dette året.

At det er mulig å lage så fantastisk interessante komposisjoner som duo, blåser meg fortsatt litt overende. Gitar, trommer og vokal. Nå skal det innrømmes at jeg ikke har noe eksepsjonelt bra musikkanlegg noe sted, men i kveld ble det klart hvor stor stemmen til gitarist Petter Carlsen er. Den har rett og slett instrumentale kvaliteter, og brukes bevisst som det.

Hvilken rolle røret til den gamle, grå dreieskivetelefonen spiller som mikrofon er uklart. Det er kult, og jeg regner med at den gir noen ekstra lydnivåer de ønsker.

Ekstremt heldig for oss at de tok et tidligere fly enn manageren, som endte med å sitte værfast i Alta. «Vi har ingen merch i dag! Ingen klær, bare skiver, og det er litt selvbetjening, men vi signerer etter konserten!» - jubelbrøl fra salen. I det hele tatt var det mye jubel, trampeklapp og allsang denne kvelden.

Pil & Bue er et drivandes godt rockeband som vimser innom utallige genre, og leverer et så gjennomtenkt og herlig produkt at det er bare å glede seg til veien videre. Dessuten: Kudos for at de spilte nesten to timer! De prøvde (forgjeves) å gå av scenen mange ganger, men den gledelige responsen fra publikum ble fulgt opp med «Okei, én låt til, da ...» et par ekstra ganger. Og vi fikk gledet oss over hele nyeste skiva og perler fra de tidligere fire utgivelsene.

«Å spille nye låter live er litt som å holde et nyfødt barn for første gang!» Hvorvidt det er fordi de forventa masse skriking er uvisst – men jubelen fra publikum var stor og bråkete. Pil & Bue har en stadig økende fanskare. Den må sies å være velfortjent. Om du ikke har sjekket dem ut tidligere, har du sjansen nå! De legger ut på Norges-turné veldig snart, begynner med Relentlessfest i Trondheim i april (enda større grunn til å dra dit) og dukker garantert opp i nærheten av deg i løpet av året.

Låtliste: That Little Sting // Shadowcasters // Giving in // 222 // Somewhere In Between // ...And Chaos For All // Change Your Mind // Rube Goldberg Machines // True disaster // Fire // Select 2 Players // Everything Is Over...whelming // When You Wake Up, Do You Stop Dreaming // You Win Again // Shakkakakka


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.


Bildespesial: Big Thief på Sentrum Scene

(09.04.26) Big Thief gjør to utsolgte konserter i Oslo denne våren. Vi var til stede med fotograf i går.


En gnistrende kveld med Martin Barre Band

(08.04.26) Endringer fra studioinnspillingene gjorde hele konserten til en frisk og spennende opplevelse, selv for oss som har vært på en del Jethro Tull-konserter gjennom årene. Til og med den kjente soloen på «Aqualung» var radikalt endret. Og for en energi, for et gnistrende spill!


Bon Iver leiter i arkivene

(07.04.26) Bon Iver har lagt ut på ei lengre reise. Det er all grunn til å slå følge.


En betagende påskehilsen fra U2

(05.04.26) 2026 tegner til å bli et lysende år for U2, og for alle oss som elsker dem.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.