To ganger girlpower på Sentrum scene

Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.

---

The Last Dinner Party, Sunday (1994) / Sentrum scene / 06.03.26

Av Arild Rønsen // 08.03.26

---

The Last Dinner Party kommer fra London, ble et band i 2021. Faste medlemmer er Abigail Morris (vokal), Lizzie Mayland (gitar, vokal), Emily Roberts (gitar, mandolin, fløyte), Georgia Davies (bass), Aurora Nishevci (keyboard, vokal). Dave Adsett og Luca Caruso er vikarierende trommeslagere på scenen.

Bandet har to album på samvittigheten – “Prelude to Ecstacy” (2024), “From the Pyre” (2025). Mens jeg skriver disse linjer, lytter jeg til 2025-albumet – og jeg skjønner publikum på Sentrum scene godt. Dette er fine saker.

De er ikke veldig moderne, verken når det kommer til sound eller komposisjon. De skriver veldig fine sanger, og er hakket mer indie enn eviggrønne Fleetwood Mac. Florence + The Machine? Gjerne det. Koringa har de lært på Queen-akademiet, og ja – de kan være temmelig så teatralske av seg.

The Last Dinner Party er ikke redd for å markere seg politisk. Sommeren 2025 sto de på plakaten under Victorious Festival i Portsmouth, UK. Men de trakk seg. Årsak: Dagen før de skulle på scenen, ble det irske folkrock-bandet The Mary Wallopers beordra av scenen da de henta fram et palestinaflagg. Meldinga fra Abigail Morris og hennes bandmedlemmer var klar: "As a band we cannot cosign political censorship and will therefore be boycotting the festival today".

Support Sunday (1994) er definitivt også et band det var på tide vi oppdaga. De har ikke gitt ut mer enn to EP’er/mini-album, men det er mer enn nok til å sette et utropstegn ved dem i kategorien «drømme-pop».

Sunday (1994) har bare to faste medlemmer – Paige Turner og Lee Newell. Hun fra Los Angeles, han fra Slough i England. Sammen svever de høyt, både privat og i musikken.

Sangene deres er ikke alt for komplisert satt sammen, men de låter heller aldri bare «rett fram» eller «ordinært». Det er noe 80-talls vakkert over dem, forseggjort. Vi lover å holde øye med dem – for de må vel snart være klar med en skikkelig fullengder?

---

Del på Facebook | Del på Bluesky