Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

25 rocka år med The Carburetors!

Herlig konsertlokale, trivelig folk, stemninga var så god som den får blitt og konsertene var suverene. Faktisk en rimelig perfekt kveld!


The Carburetors / Verket Scene / 07.03.26


Teoretisk er det nok mulig å ha flere låttitler med «Rock’n’roll» i seg, men jeg tror kanskje The Carburetors vinner konkurransen glætt. Sånn om noen skulle være i tvil om hva de speller, lzm. Boogie-heavy-rock’n’roll-bandet fra Oslo har tjuefemårsjubileum i år. Som for øvrig også betyr at jeg har bodd i Kroer i et kvart århundre. Alder ingen hindring, sies det, og noen band blir faktisk bare bedre og bedre.

«Det å være i rockeband er ikke veldig annerledes enn en syklubb», melder Guz - som jeg syntes var helt perfekt sagt. På noen konserter går skravla verre enn på en middels åttitalls syklubb. Konserter har muligens blitt min generasjons syklubb? Jeg synes i hvert fall at det er triveligere å rocke enn å sy!

Guz er flink til å prate med publikum. Gode historier og samhandling med publikum, sånt liker vi. Allsang, dans og stormende jubel får de tilbake.

Én ting som er helt sikkert, er at jeg kommer til å skrive «Dette var årets foreløpige høydepunkt» mange ganger i år. Vi er ikke engang halvveis i mars, antall fete liveopplevelser er like høyt som antall band jeg har sett live og aldri før har det vært like mye bra rockemusikk å oppleve.

Eddie Guz (vokal), Chris Marchand og Anders «Rock» Søbakk (gitar), Chris Nitro (trommer) og King O'Men (bass) har levert feiende flott og dansbar musikk siden 2001. Bortsett fra Søbakk som «var elleve år da de begynte å spelle».

The Carburetors har blitt beskrevet som en blanding av Chuck Berry og Motörhead. Da drar jeg gjerne også sammenligning til Robert Plant og Jimmy Page, og hvordan de aldri greide å gjenskape magien hver for seg som de kreerte i Zeppelin. The Carburetors lager musikk som suger seg inn i sjela og gir gåsehud i hjernen.

Fast Forward Rock’n’Roll skryter de av. De har all grunn til å skryte. Fort og seigt, melodisk og dødsrått. Kvelden går rett og slett alt for fort, selv om de spiller langt og lenge og lenger enn langt. Et band man ikke får nok av, egentlig. Dessverre var jeg opptatt da de spilte på Rockefeller i februar, men det blir ny mulighet til å se dem på Tons of Rock i sommer. Dessuten ryktes det ny skive i år for å feire jubileet.

Først en time med Suicide Bombers før en enda lengre konsert med The Carburetors. Herlig konsertlokale, trivelig folk, stemninga var så god som den får blitt og konsertene var suverene. Faktisk en rimelig perfekt kveld!

Låtliste: Burning Rubber // Lords Of Thunder // I Wanna Rock N Roll // Hurricane // Rock N Roll Forever // Hellfire // Whole Town Is Shakin // Rock Until We Die // Terrified // Fast Forward Rock N Roll // Fire It Up // Rock N Roll Never Dies // Burning Love // Who Likes To Boogie // Burnout


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.