Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

25 rocka år med The Carburetors!

Herlig konsertlokale, trivelig folk, stemninga var så god som den får blitt og konsertene var suverene. Faktisk en rimelig perfekt kveld!


The Carburetors / Verket Scene / 07.03.26


Teoretisk er det nok mulig å ha flere låttitler med «Rock’n’roll» i seg, men jeg tror kanskje The Carburetors vinner konkurransen glætt. Sånn om noen skulle være i tvil om hva de speller, lzm. Boogie-heavy-rock’n’roll-bandet fra Oslo har tjuefemårsjubileum i år. Som for øvrig også betyr at jeg har bodd i Kroer i et kvart århundre. Alder ingen hindring, sies det, og noen band blir faktisk bare bedre og bedre.

«Det å være i rockeband er ikke veldig annerledes enn en syklubb», melder Guz - som jeg syntes var helt perfekt sagt. På noen konserter går skravla verre enn på en middels åttitalls syklubb. Konserter har muligens blitt min generasjons syklubb? Jeg synes i hvert fall at det er triveligere å rocke enn å sy!

Guz er flink til å prate med publikum. Gode historier og samhandling med publikum, sånt liker vi. Allsang, dans og stormende jubel får de tilbake.

Én ting som er helt sikkert, er at jeg kommer til å skrive «Dette var årets foreløpige høydepunkt» mange ganger i år. Vi er ikke engang halvveis i mars, antall fete liveopplevelser er like høyt som antall band jeg har sett live og aldri før har det vært like mye bra rockemusikk å oppleve.

Eddie Guz (vokal), Chris Marchand og Anders «Rock» Søbakk (gitar), Chris Nitro (trommer) og King O'Men (bass) har levert feiende flott og dansbar musikk siden 2001. Bortsett fra Søbakk som «var elleve år da de begynte å spelle».

The Carburetors har blitt beskrevet som en blanding av Chuck Berry og Motörhead. Da drar jeg gjerne også sammenligning til Robert Plant og Jimmy Page, og hvordan de aldri greide å gjenskape magien hver for seg som de kreerte i Zeppelin. The Carburetors lager musikk som suger seg inn i sjela og gir gåsehud i hjernen.

Fast Forward Rock’n’Roll skryter de av. De har all grunn til å skryte. Fort og seigt, melodisk og dødsrått. Kvelden går rett og slett alt for fort, selv om de spiller langt og lenge og lenger enn langt. Et band man ikke får nok av, egentlig. Dessverre var jeg opptatt da de spilte på Rockefeller i februar, men det blir ny mulighet til å se dem på Tons of Rock i sommer. Dessuten ryktes det ny skive i år for å feire jubileet.

Først en time med Suicide Bombers før en enda lengre konsert med The Carburetors. Herlig konsertlokale, trivelig folk, stemninga var så god som den får blitt og konsertene var suverene. Faktisk en rimelig perfekt kveld!

Låtliste: Burning Rubber // Lords Of Thunder // I Wanna Rock N Roll // Hurricane // Rock N Roll Forever // Hellfire // Whole Town Is Shakin // Rock Until We Die // Terrified // Fast Forward Rock N Roll // Fire It Up // Rock N Roll Never Dies // Burning Love // Who Likes To Boogie // Burnout


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.