KRISTIN ASBJØRNSEN:<BR>Har åpenbart<BR>bestemt seg<BR>for at år<BR>2000 er året. ( )
KRISTIN ASBJØRNSEN:
Har åpenbart
bestemt seg
for at år
2000 er året. ( )

Det store Krøyt-året

Krøyt har åpenbart bestemt seg for at år 2000, det er året sitt. Nylig vant de Spellemannprisen i Åpen klasse, for tida er de på Skandinavia-turné – og utpå høsten står USA på programmet.

Krøyt


Med videoen ”Shall I Forget” og kanonalbumet #link_1# i ermet, er Krøyt i ferd med å ese kraftig ut.

16. mars spiller de i Christiania, København. 20. mars er de i Östersund, 29. mars på John Dee i Oslo, dagen etter i Helsingfors… 14. mai er de klar Köln Jazzfestival – og da er vi snart over i Nattjazzen i Bergen og nytt singelslipp.

I begynnelsen av juni spiller de på Bell Atlantic Jazzfestival i New York, USA.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Krøyt: One Heart Is Too Small

(27.09.01) Har du sans for hva David Bowie har gjort fra Tin Machine til "Hours"? Krøyt byr på den beste Bowie-låta fra denne perioden! Og den er ikke signert David Bowie! "Grown And Flown" heter mesterverket, og er faktisk techno-Bowie og hard-rock-alternativ-Bowie i den aller skjønneste forening. Noen med innflytelse må faktisk sørge for at mannen får høre dette. Om han er i det rette hjørne', ringer han Krøyt øyeblikkelig, og spør ydmykt om det ikke muligens kunne passe med en eller to eller tjue supportjobber.


Det er tid for Krøyt nå!

(26.09.01) - Elementene er klarere.
- Man ser dimensjonene tydeligere.
- Lydbildet er breiere.
- Musikken er fortsatt klar, men inneholder samtidig flere lag.
- Mer groove-basert.
- Større helhet, samtidig er kontrastene større.


Dadafon: And I Can't Stand Still

(26.04.01) Kristin Asbjørnsen er i mine ører noe av det mest originale og allsidige blant vokalister. De som tror at Krøyt er stedet Asbjørnsen hører hjemme, og bare der, bør snarest mulig sjekke ut hva hun bedriver sammen Kvitretten - og ikke minst i bandet Dadafon. Dette er i minst like stor grad som noe annet Kristin Asbjørnsen - men helt forskjellig!


Krøyt: Body Electric

(15.02.01) Her finnes ingen live-trommer, men jeg er likevel sikker på at d´herrer groovemestere Rune Arnesen og Per Lindvall ville ha vært stolte over å ha skapt de groovene live som Øyvind Brandtsegg har laga på gutterommet. Dessuten er Kristin Asbjørnsen nå kommet dit i sin utvikling som musikant, vokalist og kunstner at vi avgjort kan snakke om en formidler og original av verdensformat.


Et møte med Krøyts frontfigur

(19.01.00) - Det dreier seg om å ta det langt ut. Veldig langt. Jeg snakker om de doble sjiktene. Tvetydigheten. Ambivalensen. Det er slikt jeg gripes av i musikk. Sier Kristin Asbjørnsen, vokalist i Krøyt. Hun synger i den eksperimentelle a capella-kvartetten Kvitretten også, men det er Krøyt som er i ferd med å ta av. Vi snakker jazz og techno-rock i den aller, aller skjønneste forening - framført ved hjelp av industriell sampling, elektronisk vibrafon, elektrisk gitar, og - i front - Kristin Asbjørnsen.


Krøyt: Low

(14.09.99) Walk – without walk... One eye wide open, one eye turned upon myself... Krøyts musikk er kontrastfylt på grensa til det fysisk vemmelige. Hjælp! Nå er det nok! liksom. Her kompromisses ikke; Krøyt krever din fulle og hele oppmerksomhet – kontinuerlig. Du vil komme til å elske deg sjøl om tar sjansen på å entre deres verden. Etter et par timer vil du skjønne at disse tre musikantene har grunn til å si det med Johan Borgen: Vi har ham nå!


Demonisk bra, Krøyt!

(14.07.99) Stemmegaffelen, et instrument Kristin Asbjørnsen benytter flittig, er vel forsåvidt funnet opp for noen år siden. Alt annet Krøyt presterer, er så moderne at det tilhører epoken morgendagen.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.