Demonisk bra, Krøyt!
Stemmegaffelen, et instrument Kristin Asbjørnsen benytter flittig, er vel forsåvidt funnet opp for noen år siden. Alt annet Krøyt presterer, er så moderne at det tilhører epoken morgendagen.
Krøyt / /
Som oftest bruker publikum noe tid på å ta til seg innovativ kunst. Bare sjelden opplever vi at helt formidabelt nye saker bokstavelig talt sklir rett inn i sin samtid; som da The Beatles lagde "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band"; som da Jimi Hendrix skapte sitt "Electric Ladyland"; som da Miles Davis kom opp med "In A Silent Way" og "Bitches Brew".
Krøyt hører sjangermessig hjemme i denne siste kategori. Langt foran, og samtidig midt i sin samtid. De er et band som med nødvendighet vil måtte vekke oppsikt hos de musikalsk nysgjerrige. Samtidig uttrykker de seg på et vis som vil gjøre dem til et hipt navn i vide kretser. Sånn, vips; over natta. Vent og se. I år ville Krøyt ha vært en instant suksess både på Quart- og Roskildefestivalen.
Til fingerspissene stilig
Det visuelle: De ser rett og slett stilige ut på scenen. Lyset er korrekt, og hele oppsettet er bare... ja, stilig. Vokal, gitar - og vibrafon. Og ikke en hvilkensomhelst vibrafon! Med tilbehør inneholder den et utall elektroniske duppeditter, og med fire køller i henda blir Øyvind Brandtsegg maskinenes ubestridte herre og mester.
Midt mot ham, med fronten mot scenens sentrum, befinner Thomas Dahl seg. Han vimser ikke rundt som noen gitarhelt, men er stilsikkerheten sjøl der han sirlig velger sine effekter. Midt mellom dem, litt lenger bak på scenen - Kristin Asbjørnsen, det helt selvfølgelige, visuelle midtpunkt. Hun har det bare, det som kreves for å være en scenepersonlighet. Det hun gjør er riktig, på intuisjon. Keith Richards og Ron Wood har definert hvordan rock-gitarister skal se ut, ikke sant?
Helt sentralt står også Atle Ramsøy Halle, mannen som drar rundt på et videokamera. Han gjør det på rocka vis - beklager, men jeg finner ikke noe bedre uttrykk. Han går helt oppi sitt objekt. Ja, unge frøken Asbjørnsen ville sikkert fått seg et lite sjokk om hun snudde seg og så sitt eget øyeeple i fem ganger ti meters størrelse!
Musikalsk er de ultra-moderne. Uttrykket er vel helst techno - men jeg velger å la det bli med dette: Krøyt er moderne. Og lyddesigner Magnus Thorkilsen veit når han skal skru enda høyere enn hva selv Sven Persson hadde turt!
Har jeg glemt å si at de har tre potensielle hit'er på gang? "Walk Without Walk" og den rykende ferske "Shall I Forget". I går var også den gamle schlageren "Echo" rett ut sagt demonisk bra. Altså: Om Bono hadde vært i Molde i går, ville han løst support-problemet for den neste U2-turnéen.
Del på Facebook | Del på Bluesky