a-ha - magisk hitparade i Bergen

Mye har vært sagt de siste ukene om sykdom og a-ha, og mange lurte på om stemmen til Morten Harket ville klare en aften i lett fuktig Bergensluft.

---

a-ha / Plenen, Bergenfest / 15.06.22

Av Per Henrik Arnesen // 16.06.22

---

Bandet kommer ruslende inn på scenen, litt vel avslappet - og drar i gang med «Sycamore Leaves». Det låter litt uengasjert og daft, virker som de ikke helt helt å komme i gang. Det smitter over på publikum på den fullpakkede Plenen også, lite respons å hente. De halter videre med «Swing Of Things», og man lurer på hvor dette skal ende.

Heldigvis kommer det seg etter hvert som kvelden skrider frem, og når «Crying In The Rain» siver ut av høyttalerne begynner det å løsne. Paul Waaktaar-Savoy gir oss en deilig gitarsolo, og publikum er med på refrenget.

Det er klart at Morten Harket skal bruke stemmen til å synge i kveld, så alt prat mellom låtene er det Magne Furuholmen som tar seg av. Han gjør sitt beste for å få litt liv i folkehavet. Men det er kun glimtvis at det fungerer.

Bandet har lang fartstid og en enorm katalog å plukke fra, men her er det klart at det er det eldste materialet som fungerer best. Det er når de mest kjente låtene kommer at publikum er med. «Cry Wolf» får det til å bevege seg i folket, men det dør fort ut igjen. På «Scoundrel Days» må publikum bistå, Harket gir tegn til at stemmen ikke er på topp. «Vi gjør så godt vi kan», sier han med et lite smil.

Etter hvert virker det som at stemmen til Harket har blitt varm og tidvis klarer han å dra på skikkelig. Han gir alt for å tilfredsstille folket og folket gir tilbake.

«Hunting High And Low» funker overraskende bra. Publikum tar seg av syngingen med Waaktaar-Savoy på kassegitar. Tar det rett over i «The Sun Always Shines On TV» og det nærmer seg klimaks. Starter rolig med kun vokal og keyboard, før det tar helt fyr. Nå er det bare bære eller briste. Stemmen holder hele veien, og Harket drar på for full hals. En heftig versjon!

Bandet introduseres før Furuholmen forsøker å dra i gang neste låt med hjelp fra folkehavet foran scenen. Og nå er ikke folk vanskelig å be. Siste låt er «The Living Daylights» i en lang versjon hvor ikke et menneske sto stille. Folkemassen hoppet opp og ne og sang med av full hals.

Selvsagt kommer «Take On Me» også. Den ultimate poplåten er kveldens ekstranummer og da er det fullkomment for massene som har kommet for å oppleve sine helter.

Etter en litt tung start leverer bandet en hitparade som sitter til de grader. Mer enn dette kan man ikke ønske seg en kjølig juni kveld. Og når stemmen til Morten Harket også overlevde og tidvis overbeviste er det bare blide ansikter å se på Plenen.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky