Setherial: Death Triumphant
Setherial har mange år på baken nå, hele 13 for å være helt nøyaktig. Dette er svenskenes femte album, og det er dessverre tydelig at bandet har begynt å gå på tomgang i de senere årene. Det at disse karene enda ikke har oppnådd samme status som landsbrødrene Marduk, er neppe tilfeldig.
Det er fremfor alt riffbasert, det er kjapt, mørkt, tungt og brutalt. Det er black metal i tro Marduk/Dark Funeral tradisjon. Vokalen er beskt snerrende og gitarlyden skarp. Men et jagende tempo og en stor dose aggresjon er langt ifra nok. I tillegg må et sterkt låtmateriale legges som grunnfundament, og det er først og fremst her Setherial sliter med å levere.
Når melodilinjene dukker opp, som på "Devilry, Wickedness And Scorn" er de hakket for simple og gjenkjennbare. Nyskapning er tilsynelatende et fremmedord, og det skal samtidig sies at ikke alle innen scenen er villige til å gjøre noe nytt innen denne metal-sjangeren. Det som engang var, er tydeligvis godt nok enda, og du kan banne på at Setherial ikke engang har tenkt tanken på fornyelse. Riffene er repeterende og kvasse, men ofte av hørt-det-før typen.
Jeg skal ikke påstå at dette er helt håpløse saker. Bandet glimter virkelig til innimellom, men det skjer bare så altfor sjelden. De fete enkeltpartiene drukner rett og slett i den middelmådige massen, og det er vanskelig å skille mange av de identitetsløse låtene fra hverandre. Skal du bare kjøpe en eneste skive i år, har du antageligvis svært dårlig råd. Uansett, sørg for at det ikke blir denne.
Del på Facebook | Del på Bluesky