a-ha: Analogue
"Analogue" er lekkert som nylakkerte negler. Her fins ikke noe å sette fingeren på, og om vi skal leite etter en svaket må den kanskje ligge akkurat der. Kanskje er det for homogent lekkert. Men du verden for ei flott popskive dette er!
Dette er bandets åttende album, og du skal virkelig leite langt og lenge og blant de helt store i internasjonal pop-bransje for å finne artister som på sammen måten har holdt den samme skyhøye kvaliteten. Hele tida. Da kan du begynne med The Beatles, svitsje innom David Sylvian og Talk Talk, og lande hos Madonna.
Faktum er at a-ha har til gode å gi ut et dårlig eller middelmådig album. Alt a-ha har gjort til nå har ligget i klassen bra til himmelsk bra.
"Analogue" befinner seg helt i toppen av bandets katalog.
Magne Furuholmen og Paal Waaktaar-Savoy deler denne gangen låtskriveransvaret broderlig, og det er ikke så nøye hvem som har gjort hva. a-ha har blitt en sammensveisa enhet - et faktum vi alle veit har kosta blod, svette og tårer - en enhet som definitivt også inkluderer bandets vokalist.
Framtidige utskiftninger i bandet? Glem det. Den dagen en av dem sier takk og farvel, er a-ha historie.
Det fins mange hemmeligheter ved a-ha, men en av de viktigtse er trioens nitide trofasthet til det gjennomført arrangerte. Her fins knapt én akkord som bare "ligger der", uten at noen annet skjer ved siden av, i forkant eller i bakgrunnen.
Neil Young bare finner et grep på gitaren, ikke sant, så er han i gang - derfra kan han fortelle sin historie. Når a-ha en sjelden gang gjør det samme, som i "A Fine Blue Line", tar det ett vers og knapt nok det før lydbildet fylles av ett, to, tre, fire eller fem nye elementer.
Dette betyr ikke at a-ha er bedre enn Young. Bare at de er mestere i hver sin kategori.
"Analogue" åpner med den strålende singelen "Celice". Resten av albumet er akkurat like fint, og jeg finner ikke grunn til å framheve noen enkeltlåt - ikke utover avslutninga. "The Summers Of Our Youth" kunne vært Magne Furuholmens søknad på å bli låtskriver i U2.
Siden U2 ser ut til å greie seg OK på egenhånd, får vi håpe Furuholmen en stund til reserverer sine lekkerbiskener for a-ha.
Del på Facebook | Del på Bluesky