Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Super Supergrass tross startvansker

Alltid trivelig med gjenhør med gamle helter og Supergrass leverte så absolutt varene.


Supergrass / Plenen, Bergenfest / 16.06.22


Bergenfest har hatt en tradisjon for å hente gamle britpop-legender til byen, mange år etter at de var på høyden. Meget fint for oss som vokste opp med dette.

I 2022 er det Supergrass som har tatt turen til byen. Det er 23 år siden forrige besøk. Bandet hadde sin storhetstid på slutten av 90-tallet, men det var likevel godt med publikum foran scenen når de inntok scenen.

Det begynner litt trått. Det er ikke det helt store som leveres fra bandet. Vi blir ikke helt overbevist og de må jobbe seg gjennom noen låter før de får med seg publikum. Først med «Moving» tar det seg opp. Gaz Coombes forsøker seg på «Tusen takk», ikke at det hjelper så mye.

Bandet låter overhodet ikke dårlig, et tight sound, og når hit-paraden begynner med «Alright» begynner det å ligne på noe. «Pumping on Your Stereo» og «Sun Hits the Sky» låter høyst oppegående og nå gir bandet på for fullt. De koser seg og smiler fra scenen, absolutt trivelig og selvsagt sender de oss ut i kvelden med «Caught by the Fuzz».


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vakkert, men litt anonymt i regnet

(18.06.22) Det bøtter ned som det bare kan gjøre i Bergen når Emilie Nicolas inntar den største scenen som første artist. Det ligger godt med vann på scenen og vinden blåser cymbalene over ende. Ingen ideell setting for utendørskonsert, men likevel har det innfunnet seg bra med folk foran scenekanten når bandet starter opp med “Tsunami”. Emilie Nicolas åpner munnen og hennes vanvittige flotte stemme sprer seg gjennom regnet.


Billy Nomates' energiske post punk treffer hardt

(18.06.22) Billy Nomates nevnes ofte sammen med Sleaford Mods. Hun har så langt gitt ut et selvtitulert album og en EP. På scenen viser hun at hun er et navn å følge med på.


The Goa Express - Akkurat passe skeivt og skranglete, akkurat passe britisk.

(17.06.22) Shame måtte avlyse og inn fra siden kom, for meg ukjente, The Goa Express. Dette måtte selvsagt sjekkes ut. The Goa Express er et nytt, ungt band fra Burnley området. Kvintetten høres ut som de har overvintret fra den tidlige britpop-æraen.


a-ha - magisk hitparade i Bergen

(16.06.22) Mye har vært sagt de siste ukene om sykdom og a-ha, og mange lurte på om stemmen til Morten Harket ville klare en aften i lett fuktig Bergensluft.


Inhaler leverte storformat-rock av høy klasse

(16.06.22) De irske guttene lar musikken tale, og levde så absolutt opp til forventningene.


Stemningsfull S.G. Goodman på Bergenfest

(15.06.22) Håkonshallen må være en av landets mest fantastiske konsertarenaer. Steinhallen fra middelalderen har huset mye gjennom tidene, de siste årene har den også blitt benyttet som en av scenene på Bergenfest. En scene for stemningsfulle opplevelser. S.G. Goodman passet perfekt inn.


Roll up for Bergenfest!

(13.06.22) Det har vært sagt om og om igjen, men det kan kanskje ikke sies for ofte – endelig er det klart for festivalsommer i fullskala-format igjen. Sveip gjerne innom vår dekning av Loaded og Over Oslo. Det er igjen på tide å finne sin indre musikkelsker og sette kursen mot en av de utallige festivalene som arrangeres i Norge denne sommeren.


Supergrass: Et ustødig dykk i 90-tallet

(14.11.08) (Oslo/PULS): Det er en stund siden vi har hørt fra dem, men på en mandag trakk Supergrass likevel like mange på konsert i Oslo som de gjorde sist gang de var her. Etter to skuffende plater er det likevel ikke det Supergrass vi lovpriste for nærmere 10 år siden som sto på scenen.


Supergrass: Diamond Hoo Ha

(14.04.08) Supergrass var de store yndlingene til både publikum og kritikere på siste halvdelen av 90-tallet. Siste årene har det imidlertid vært stillere rundt bandet, og det er ingen tilfeldighet.


Supergrass: Life On Other Planets

(30.09.02) Det har vært fryktelig stille fra Supergrass i et par år nå, og etter den litt skuffende selvtitulerte forrige-skiva er ikke forhåpningene skyhøye til "Life On Other Planets". Men Supergrass skuffer faktisk ikke.


Supergrass i niognitti

(19.10.99) Gaz, OK – det er ingen tvil om hvem som er Mr. Supergrass. Men mannen på bildet her, Mick Quinn, er blitt en stadig mer sentral mann i live-sammenheng. På Rockefeller mandag trua han med å overta showet.


Supergrass, live på nettet

(11.10.99) I morgen gjør Supergrass sin siste konsert på en lengre Englands-turné. Du kan se og høre den med egne øyne – på nettet.


Supergrass: Supergrass

(07.10.99) - Jeg tror det blir baaare kos og gøy og morsomt, jeg! Sa Harald Heide-Steen i en av sine legendariske Midtøsten-sketsjer. Jeg tenker på han hver gang jeg hører den nye LPen til Supergrass. Gaz Coombes, Mick Quinn, Danny Goffey og Robert Coombes har lagd den mest kosete britpop-plata jeg er lykkelig eier av (og det begynner å bli noen).


Supergrass: 20. september

(24.08.99) De fantastiske tre i Supergrass er klar med nytt album. Det er tredje gang, og only-in-it-for-the-money-gjengen har funnet grunn til feire seg sjøl. Tittel: ”Supergrass”.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.