Magne Furuholmen: Past Perfect Future Tense

Med en kilo godvilje i bagasjen er Magne Furuholmen tilgitt for denne gangen. Men fortsetter han å bleikvaske signaturen sin med prosjekter som ”Past Perfect Future Tense”, er jeg redd det vil gå utover det udødelige gudebildet en hel popnasjon har tegnet av ham fra tiden med A-ha.


Han skal ha for forsøket, men grammatisk gymnastikk og spenstige dur-moll-skifter er ikke nok til å gjøre en plateutgivelse interessant; heller ikke en gullkantet CV eller stjernehjelp fra Ed Harcourt og medlemmer i Coldplay.

Undertegnede har verken sett boka eller vært på utstillingen som ble lansert samme dag som plateslippet. Men så lenge han gir ut plata som et selvstendig element i multimediapakka, synes jeg heller ikke det er galt å vurdere den på egenhånd.

Furuholmen forvalter den britiske poptradisjonen i en arty atmosfære av harmonisk, ukonvensjonelle vendinger og speisa klangbilder.

I noen spor lykkes han, for eksempel i ”All The Time” som tråkker i fotsporene til Thom Yorke i ”Killer Cars” fra midten av 90-tallet, og med et refreng som Morten Harket kunne sunget til topps på hitlistene. I sluttsporet gjør han en hel grei kopi av Ryan Adams’ ”Goodnight Hollywood Boulevard”. Men dessverre, med Furuholmen bak mikrofonen blir det mer anstrengende enn behagelig å sitte i lytterstolen.

I tittelkuttet og ”Nothing Here To Hold You” løsner han på et ellers anstrengt strupehode og synger stille og avslappet. For to skarve øyeblikk samsvarer melodiene med fremførelsen og arrangementene. Siden svikter han alltid i et av leddene, som oftest i komposisjonene, som alltid er pene, men som tenderer til å tippe over i det kjedsommelige, - enda kjedeligere enn Travis på sitt tammeste.

Heldigvis har han en solid bærebjelke i produksjonen, som redder han fra å falme helt inn i anonymiteten. ”Past Perfect Future Tense” er innredet i bomullsmyk forkledning, som kler de følelsesnære tekstene og sårbarheten i Furuholmens sviktende stemme med behagelig eleganse. Men den klarer aldri å heve ham fra det musikalsk middelmådige, det handler mer om å redde ham fra det tragiske.

Selv om ”egenartet kjedsommelighet” er bedre enn å bare være ”kjedelig”, så klarer heller ikke produksjonen å redde plata fra en fremtidig, ensom tilværelse i platehylla etter tittelkuttet er ”ferdighørt”.


Del på Facebook | Del på Bluesky

a-ha: And the winner is ...

(13.03.23) Vi takker for mange svar, og nå utroper vi den heldige vinner.


«Hunting High And Low» - totalt avkledd

(07.03.23) Disse 6 LP’ene er et modig prosjekt fra a-ha. Hvorfor? Fordi de viser hvor dårlig et at verdens beste pop-band kan låte. Det er håp for mange der ute!


Vinn «Hunting High And Low» som 6 LP-boks!

(27.02.23) Har du lyst til å slå kloa i en 6 LP-boks som inneholder alt du visste, og alt du ikke visste om «Hunting High And Low»?


"Hunting High And Low" i 6LP-boks

(13.01.23) Hvis du vil ringe inn én dato i norsk pop-historie med gullskrift, må det nødvendigvis bli 19. oktober 1985. a-ha gikk til topps på Billboard Top 100 med «Take On Me».


Klassisk a-ha – and I love it

(22.10.22) A-ha er seg sjøl, selv i arktisk farvann


a-ha - magisk hitparade i Bergen

(16.06.22) Mye har vært sagt de siste ukene om sykdom og a-ha, og mange lurte på om stemmen til Morten Harket ville klare en aften i lett fuktig Bergensluft.


a-ha i dvale over Oslo

(12.06.22) De kom hjem til et i utgangspunktet over-entusiastisk publikum. Så svikta de – selveste a-ha.


Filmen om a-ha - nå må du komme deg på kino!

(01.09.21) Her er filmen om Norges uten sammenligning største pop-suksess. Den er full av dissonanser. Nettopp derfor har den blitt så god.


20. november: a-ha-fansen kan glede seg

(09.10.20) Nå kommer det «opprinnelige a-ha» – Bridges – endelig ut i alle kanaler.


«Hunting High and Low» - med litt skurr

(11.02.20) Trondheim Spektrum var meget stolt over å ønske a-ha velkommen til sin nye storstue denne småkalde fredagskvelden tidlig i februar. Konserten var overraskende nok ikke utsolgt, men det var det nok ingen som la merke til ... Det mange derimot la merke til, var hvor utrolig voksent klientellet var. Dette var uten tvil et 45+ publikum. Kanskje ikke så rart, siden så mye av kvelden handlet om året 1985.


Gutter du trygt kan stole på

(07.09.15) En fantastisk historie beveger seg ubønnhørlig mot slutten. Eller ...? Det skjer i så fall med stil.


Farvel til a-ha. Lenge leve!

(22.08.10) Hva disse gutta har betydd!?! For et band! For noen mennesker!


A-ha: Vital hitparade

(09.11.09) (Oslo/PULS): "Foot Of The Mountain" er en glimrende plate å ta farvel med, og den pågående turneen er det samme. A-ha i 2009 er et popband med flagget helt til topps.


Morten, Pål og Magne - et popeventyr

(03.11.09) Abba klarte det i 1974, og A-ha 11 år etter. Neste år er A-ha imidlertid historie. En historie som er som et eventyr, og strekker seg over et kvart århundre. PULS tar dere gjennom 25 år med norsk pophistorie som neppe lar seg gjøre igjen.


A-ha: Snipp, snapp, snute....

(15.10.09) ...så var popeventyret ute. Etter 35 millioner solgte plater sier A-ha takk for seg. Det blir imidlertid en lang avskjed, for foran dem nå ligger det 15 måneder med turnering av "Foot Of The Mountain".


A-ha: Foot Of The Mountain

(10.07.09) 10 år etter comebacket, står A-ha ved foten av fjellet til sin egen suksess. Fjellet av synther og fløyelsmyke melodilinjer.


a-ha på Rockefeller?! (nesten)

(26.03.08) a-ha på Rockefeller er litt sånn Miles Davis på Sardine's. Litt for godt til å være sant, ikke sant? 20. mai er de der - om enn hver for seg. a-ha som solo-artister. Men ja: På Rockefeller. Kryss av for tirsdag 20. mai.


Setherial: Death Triumphant

(27.06.06) Setherial har mange år på baken nå, hele 13 for å være helt nøyaktig. Dette er svenskenes femte album, og det er dessverre tydelig at bandet har begynt å gå på tomgang i de senere årene. Det at disse karene enda ikke har oppnådd samme status som landsbrødrene Marduk, er neppe tilfeldig.


a-ha: Analogue

(25.11.05) "Analogue" er lekkert som nylakkerte negler. Her fins ikke noe å sette fingeren på, og om vi skal leite etter en svaket må den kanskje ligge akkurat der. Kanskje er det for homogent lekkert. Men du verden for ei flott popskive dette er!


A-ha: The Singles 1984-2004

(01.12.04) A-ha er i vinden om dagen med biografien "The Swing Of Things" og ny samleplate, nummer to i rekken. I løpet av sin 20 år gamle karriere har A-ha sluppet 32 singler. 19 av dem har funnet veien til denne samlingen av stor norsk pophistorie.


a-ha: How Can I Sleep With Your Voice In My Head

(26.03.03) Det skulle ta sin tid før a-ha viste seg fram som et komplett liveband. Faktisk nesten 20 år! Men når de fikk sving på sakene under de to oppsiktsvekkende gode konsertene i Valhall i 2001, var de endelig i mål også på dette feltet.


A-ha inviterte til pop-fråtseri

(25.03.01) (Vallhall/PULS): Verdens største norske band - a-ha - beviste nok en gang hvor store de er. Og det på hjemmebane, ett drøyt år etter at håpet om en a-ha konsert i Oslo Spektrum ble forkastet fordi ingen trodde de tre gutta ville klare å fylle storstua. Men etter en parademasj uten like gjennom Japan, Tyskland og hos våre naboer Russland og Estonia i øst, var det vår tur - Endelig!


Ekstrakonsert med a-ha

(08.12.00) I dag legges 13.000 nye a-ha-billetter ut til salgs, etter at deres konsert 24. mars praktisk talt er utsolgt. Ekstrakonserten finner også sted i Vallhall, Vålerengas nye innendørs fotballhall, som innvies gjennom den første a-ha-konserten.


a-ha til Vallhall

(30.11.00) a-ha, for tida på signingsferd i Tyskland med Larvikbandet Briskeby på slep, kommer til Oslo 24. mars. Denne gangen er ikke Sprektrum som blir arena, men åpningsshow for den nye fotballhallen til Vål'enga, Vallhall. Billetter legges ut på mandag.


a-ha er tilbake!

(27.11.00) (Berlin/PULS): a-ha leverte en uforglemmelig aften både i Hamburg og Berlin under åpningen av den utsolgte Minor Earth/Major Tour-turneen i Tyskland. Med noen små lydproblemer i den litt slitte Sportshalle i Hamburg, var det en nytelse å se showet igjen i Berlins futuristiske Velodrom dagen etter. Begge konsertene beviste det nok en gang, hvor fantastisk og kraftfull Morten Harkets stemme er, og hvor genial Paul Waaktaar-Savoys penn er. Det visuelle under showet hadde Magne Furuholmen ansvaret for.


Quart setter premisser for a-ha

(29.08.00) a-has manager Brian Lane, har selv tatt kontakt med Quart-festivalen med et tilbud å la festivalen huse tidenes mestselgende, norske band. Det setter imidlertid festivalledelsen i posisjon til selv å sette premissene. Dermed svarer de med å forlange at a-ha kun holder denne ene konserten i Norge i en viss periode før og etter Quart.


a-ha: Minor Earth Major Sky

(14.04.00) Dette er bære eller briste - et faktum opphavsmennene garantert ikke behøver å bli fortalt. For pop-verdenen er et a-ha-comeback en virkelig begivenhet. Ikke Beatles med John Lennon - men helt på linje med tilsvarende tildragelser om de skulle vederfare Duran Duran eller Spandau Ballet eller Eurythmics eller Toto. a-ha var schvære. Om det bærer? Waaktaar, Furuholmen & Harket - de flyr som på englevinger!


MTVs video nr. 1 million

(25.02.00) Hvilken artist og hvilken video er vist flest ganger på MTV? Michael Jackson? Madonna? Spice Girls? All Saints…? Nix: Peter Gabriel! Lørdag 26. februar viser MTV sin video nummer 1 million.


a-ha-singel: 21. februar

(19.01.00) 21. februar sendes den nye a-ha-singelen ut til Europas radiostasjoner. Det handler om en remixa utgave av ”Summer Moved On” – sangen a-ha framførte under Nobel-konserten i 1998.


Savoy har passert 40.000

(10.12.99) Det nye a-ha-albumet lar vente på seg – og det er liten tvil om årsaken: Savoy går så det griner.


Waaktaar vil ut i verden - med Savoy...

(07.09.99) - “Mountains Of Time” er et ømt tema for for de som steller med det kommende a-ha-albumet. De virker temmelig usikre; er albumet vi nettopp har sluppet bra for a-ha, liksom? Knallgode anmeldelser gjorde ikke saken bedre...
Paul Waaktaar Savoy snakker om årets pop-sensasjon så langt, det nye Savoy-albumet.


Savoy: Mountains Of Time

(17.08.99) Tilhengerne av et tippeligalag i Oslo har for vane å synge: ”Det finnes kun et fotballag/Som fyller oss med velbehag.” Akkurat den følelsen får jeg av Savoys tredje album: Velbehag. Et helt ekstremt velbehag. Nærmere Beatles har norsk pop aldri vært.


Fra "Memorial Beach" til Savoy

(20.07.99) - En del ganger booka vi de første radene på konsertene - i ren desperasjon. Vi gjorde alt for å unngå de hysteriske jentene foran scenen, den delen av publikum ble liksom Mortens ansvar. Magne og jeg spilte for den eldre fansen på bakerste benk. a-ha trengte et mer seriøst image, og vi sa alltid "okey, vi kan gjøre fjortisblader som Smash Hits, men da skal vi også gjøre et skikkelig magasin." Magne anla et “intellektuelt" skjegg, til fortvilelse for tenåringsjentene i Japan. Dermed ville plateselskapet stryke a-ha fra all promotion der, forteller a-ha sjefen Paul Waaktaar Savoy. I den siste fase av dette tredelte intervjuet, snakker vi om tida rundt “Memorial Beach” - den hittil siste a-ha-LPen. Da sto kalenderen på 1993: a-ha ville ikke framstå som harmløse entertainere. Waaktaar Savoy, Furuholmen og Harket ville nå sitt "egentlige" publikum.


Kampen mot a-ha-produsentene

(09.07.99) - Jeg likte ikke produksjonen på “Hunting High And Low” Når du sitter på en låt som “Hunting High And Low”, har du ikke lyst til å drite på den, hevder a-ha sjefen Paul Waaktaar Savoy. Dette er part to i et tredelt intervju med den kreative kraften i a-ha.


Fra “Fakkeltog” til “Take On Me”

(06.07.99) - Du skulle sette på en låt og slå folk i hjæl på tre minutter. Paul Waaktaar Savoy forklarer hva som forma a-ha historien – den delen vi kjenner så langt. Dette er del I av et omfattende intervju. Det er gledelig å kunne konstatere at de musikalske ambisjonane ikke er omvendt proporsjonale med bevegelsene på bankkontoen.


Flammende Kristus over beksvarte djevler - del III

(04.04.99) - Ansiktet skal aldri brukes, om det kan unngås. Saka, må være drivkraften, sier Morten Harket. Her er del III i dette eksklusive intervjuet a-ha-vokalisten gjør med PULS.


Flammende Kristus over beksvarte djevler - del II

(10.03.99) - Pål og Magne ville ha meg med i bandet før de hørte meg synge, spille eller noe som helst. Alt handla om innstilling og vesen. Opprinnelig ville de ha meg med på trommer. Pål hadde ikke øye for noe annet enn at han var vokalisten. Likevel visste jeg at ingen andre enn meg kunne være vokalisten, sier Morten Harket, i del II av et større intervju med vår aller største popstjerne. Husk hvor du leste det... og vit at vi er langt unna slutten på vår samtale.


Flammende Kristus over beksvarte djevler, del I

(23.02.99) Han er vel det største norske popidolet de siste femten åra. Aqua-Lene har vel solgt flere plater, men det blir liksom en annen divisjon. a-ha var – og er? – jo et virkelig bra pop-band! Han gjør et sjeldent intervju med PULS – i god tid før det comebacket vi har hørt a-ha skal gjøre. Han har solgt tjue millioner plater, folkens!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.