Klassisk a-ha – and I love it
A-ha er seg sjøl, selv i arktisk farvann
Noen sier at dette er siste farvel med a-ha. Svanesangen, liksom? Jeg greier ærlig talt ikke å ta det på alvor. De tre a-ha’erne er 20 år yngre enn Paul McCartney og Bob Dylan – som per 2022 fyller konsertarenaer over den ganske klode.
«True North» er et slags miljøprosjekt. A-ha mot klimaendringene. In widescreeen.
Jeg heier på prosjektet, men har ikke sett filmen. Disse betraktningene er derfor basert på soundtracket, og bare det.
Albumet åpner med «I’m In». En a-ha-klassiker, for å si det enkelt. Komponert av Magne Furuholmen. Det store pop-formatet – det er a-ha’s format. Dette er ikke a-ha med KORK, men kunne like gjerne vært det. De «arktiske» symfonikerne gjør en glimrende jobb.
Vi er mange som lengter etter nye sanger fra a-ha. Vi får det. Et par spor etter at vi kommer til «Hunter In The Hills», med James Bond-blåsere – havner vi i tittelsporet. De må jo ha hørt at dette minner farlig om «Stay On These Roads». Men det gjør ingenting!
Morten Harket synger minst like bra som han gjorde for 30 år siden. Og det låter – ja, klassisk a-ha. Og pop-musikk blir sjelden bedre.
Jeg håper virkelig ikke dette er det siste vi hører fra the fantastic three.
Del på Facebook | Del på Bluesky