Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

The Goa Express - Akkurat passe skeivt og skranglete, akkurat passe britisk.

Shame måtte avlyse og inn fra siden kom, for meg ukjente, The Goa Express. Dette måtte selvsagt sjekkes ut. The Goa Express er et nytt, ungt band fra Burnley området. Kvintetten høres ut som de har overvintret fra den tidlige britpop-æraen.


The Goa Express / Bastionen, Bergenfest / 16.06.22


Kombinasjonen ukjent og første band ut er ingen god miks, relativt lite folk når bandet drar i gang med «Honey». De henger på seg instrumentene og går ut i 110, med et lydbilde med øsende gitarer gir de alt fra første stund. Haster videre med «Be My Friend», og er akkurat passe skranglete. Anført av James Clarke på vokal gir bandet alt fra første stund. Selv om det går i et kjapt tempo henger det greit sammen, man lar seg sjarmere av det gjengen leverer fra scenen.

Etter hvert kommer det flere til foran scenekanten og stemningen tar seg opp. Energipillene trilles ut på rekke og rad. «This is our new single, but you probably haven’t heard it» proklamerer Clarke før de drar i gang «Everybody in the UK». Med et lite snev av deilig 90-talls shoegaze og samfunnskritiske tekstlinjer.

James Clarke er kanskje ikke verdens beste vokalist, men er akkurat passe surt og uryddig og det kler musikken. Det hele mens resten av bandet jobber hardt, særlig gitarist Joey Stein leverer varene. Han hamrer ut friske riff på gitaren på «Can’t Stay Quiet», går raskt over til en lang, tung basslinje på introen til «Small Talk». Bandet oser av spilleglede, her er det raskt ut av startgropen og pang i mål. Herlig!

Avslutter med «Overpass». Nå tar de ut alt de har og blåser av gårde. Clarke slår seg på brystet med tamburinen og moser munnspillet i mikrofonen. Full trøkk på scenen, siste rest av energi blåses ut. En herlig dose med ungdommelig energi og entusiasme.

The Goa Express gjør akkurat det de skal, lage god stemning og få opp energien til nok en festivaldag. Det er ikke nyskapende og man har hørt det før, men du verden så herlig det er.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vakkert, men litt anonymt i regnet

(18.06.22) Det bøtter ned som det bare kan gjøre i Bergen når Emilie Nicolas inntar den største scenen som første artist. Det ligger godt med vann på scenen og vinden blåser cymbalene over ende. Ingen ideell setting for utendørskonsert, men likevel har det innfunnet seg bra med folk foran scenekanten når bandet starter opp med “Tsunami”. Emilie Nicolas åpner munnen og hennes vanvittige flotte stemme sprer seg gjennom regnet.


Billy Nomates' energiske post punk treffer hardt

(18.06.22) Billy Nomates nevnes ofte sammen med Sleaford Mods. Hun har så langt gitt ut et selvtitulert album og en EP. På scenen viser hun at hun er et navn å følge med på.


Super Supergrass tross startvansker

(17.06.22) Alltid trivelig med gjenhør med gamle helter og Supergrass leverte så absolutt varene.


a-ha - magisk hitparade i Bergen

(16.06.22) Mye har vært sagt de siste ukene om sykdom og a-ha, og mange lurte på om stemmen til Morten Harket ville klare en aften i lett fuktig Bergensluft.


Inhaler leverte storformat-rock av høy klasse

(16.06.22) De irske guttene lar musikken tale, og levde så absolutt opp til forventningene.


Stemningsfull S.G. Goodman på Bergenfest

(15.06.22) Håkonshallen må være en av landets mest fantastiske konsertarenaer. Steinhallen fra middelalderen har huset mye gjennom tidene, de siste årene har den også blitt benyttet som en av scenene på Bergenfest. En scene for stemningsfulle opplevelser. S.G. Goodman passet perfekt inn.


Roll up for Bergenfest!

(13.06.22) Det har vært sagt om og om igjen, men det kan kanskje ikke sies for ofte – endelig er det klart for festivalsommer i fullskala-format igjen. Sveip gjerne innom vår dekning av Loaded og Over Oslo. Det er igjen på tide å finne sin indre musikkelsker og sette kursen mot en av de utallige festivalene som arrangeres i Norge denne sommeren.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.