Vakkert, men litt anonymt i regnet

Det bøtter ned som det bare kan gjøre i Bergen når Emilie Nicolas inntar den største scenen som første artist. Det ligger godt med vann på scenen og vinden blåser cymbalene over ende. Ingen ideell setting for utendørskonsert, men likevel har det innfunnet seg bra med folk foran scenekanten når bandet starter opp med “Tsunami”. Emilie Nicolas åpner munnen og hennes vanvittige flotte stemme sprer seg gjennom regnet.

---

Emilie Nicolas / Plenen, Bergenfest / 17.06.22

Av Per Henrik Arnesen // 18.06.22

---

Emilie Nicolas gjør sitt beste for å holde entusiasmen oppe, både på for de på scenen og for publikum. Hun smiler og kommuniserer lett mens hun skuer utover et hav av regnponchoer og allværsjakker. I grunn så passer musikken litt til været. Hennes litt melankolske fremtoning passer best når det er litt mørkt og vått.

Musikalsk låter det tidvis litt mystisk og intrikat. Det trylles frem mytiske melodier som kler hennes vokal. Tidvis er det tung elektronika, for så i neste øyeblikk bare være en enkel gitar og vokal. Og det låter klokkeklart. Publikum ser ut til å kose seg og synger med på de kjente låtene. “Higher Love” sitter godt, mange danser lett og gir god lyd tilbake mellom låtene.

Konserten blir aldri den helt store opplevelsen, det blir fort litt anonymt og uinspirerende. De klarer å ta det opp igjen akkurat når det er i ferd med å flyte bort i det stillferdige, men bare tidvis.

Emilie Nicolas er våt av regn, sikkert kald også der hun vandrer litt rundt og smiler og vinker tappert, selv om det ser ut som hun ville vært et annet sted. Stemmen hennes kler lydbildet ekstremt bra der hun nesten pratesynger, mens de mytiske lydkulissene legger seg rundt og pakker det inn.

Siste nummer er en ny låt. Hun er usikker selv om hun skal spille den, men du verden for fet låt. En knall hard technobeat som får tankene til å gå mot tidlig Biosphere. Den låter tøft og tungt og du verden som stemmen hennes kler sounden. En opptur i siste sekund.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky