Ketil Bjørnstad: Early Years

Ketil Bjørnstad er uten tvil den mest produktive norske kunstneren både kvalitets- og kvantitesmessig de siste 30 åra. Starten på det som etterhvert også har blitt en spennende reise udi improvisasjonens irrganger får vi være med på gjennom dette tilbakeblikket på noen av høydepunktene fra 70-tallet.


Ketil Bjørnstad er ingenting annet enn et unikum. Hans evne til ustoppelig å skifte fokus fra litteratur til musikk er det kun han og Ulf Lundell som har intellektuell kapasitet til å bedrive i vår kultursfære i alle fall.

Helt siden han - Bjørnstad - ikke Lundell - debuterte som klassisk pianist, har forventningene til hva "vidunderbarnet" skulle levere vært skyhøye og sjelden eller aldri har vel noen greid å oppfylle dem i den grad Bjørnstad har klart det.

Dette tilbakeblikket er mest interessant med hensyn til å vurdere hvor musikanten Ketil Bjørnstad er i dag og hvor veien starta og blei til underveis. De 14 spora her er henta fra seks innspillinger fra perioden 1973 til 1980 - innspillinger og ikke minst enkeltlåter som etterhvert har fått bortimot legendestatus.

Bjørnstads evner som låtsnekrer og melodiker har aldri vært trukket i tvil. Det har det heller ikke vært noen grunn til. Når vi innledningsvis her blir servert "Blåmann", "Berget det blå", "Gjesten" og ikke minst "Sommernatt ved fjorden", så er det liksom ikke noen vits å begynne å mase med akkurat det. Det er et menneske som vil fred som evner å skape slike låter.

Det er ingen tvil om at Bjørnstad, med sin klassiske musikk-bakgrunn, søkte og fant mye i Keith Jarretts måte å skape og spille på. Det er ingen tilfeldighet at innspillingene vi finner musikk fra her, kom i samme periode som klassikerne "Belonging" og "My Song" der Jarrett samarbeida med våre egne storheter Jon Christensen og Jan Garbarek.

Melodisk finnes det flere likhetspunkter, men Bjørnstad vil være den første til å innrømme at han verken var eller er noen jazzmusikant i tradisjonell forstand. Derfor er det så fint å få satt dette i perspektiv gjennom denne utgivelsen: Bjørnstad per i dag er i stand til å skape lange, logiske, rytmiske, spennende linjer i sitt spill, noe han sleit med fra tid til annen på 70-tallet. Det sto på ingen måte på viljen, men hans manglende bakgrunn fra jazz og tilliggende herligheter var nok mye av årsaken. Han var enkelt og greit ingen stor improvisator på denne tida, noe han har utvikla seg til å bli i dag.

På den improvisatoriske sida er det likevel mye å glede seg over her: Arild Andersen med sin alltid like store og varme basstone, Jon Ebersons allerede den gang høyst personlige og tøffe gitarspill og en av kongerikets aller mest undervurderte musikanter, saksofonisten Knut Riisnæs, gjorde mye ut av Bjørnstads usedvanlig vakre utgansgpunkt.

Ketil Bjørnstad har vært og er en av kultur-Norges viktigste og mest retningsgivende personligheter. 70-tallet var en viktig epoke i hans utvikling - "Early Years" er nok en bekreftelse på det, spesielt for dem som ikke opplevde 70-tallet live.


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Terje Vigen» i ambisiøs musikaldrakt

(26.06.24) Man skulle kanskje tro at det meste som går an å gjøre med Henrik Ibsens «Terje Vigen» for lengst var gjort? Men nei da, Ketil Bjørnstad ville det annerledes. Og storslått, det ble det.


Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Ketil Bjørnstad i ord og toner

(25.04.22) Og det ble Covid-19, og Ketil Bjørnstad måtte overtales av Christer Falck. Fem kvarter solo piano, mutters aleine på scenen i Sentralen. Resultatet ble en nesten ubegripelig fin konsert.


Gratulerer med 70-årsdagen, Ketil Bjørnstad!

(25.04.22) Er han vår aller mest produktive kunstner? Ketil Bjørnstad fyller 70, og vi tar kontakt med to av hans musikervenner.


Ketil Bjørnstad har fullført sitt livsverk

(07.08.20) Med «Siste tiåret» gjennomfører Ketil Bjørnstad en bortimot umenneskelig oppgave. 4800 sider, skrevet i løpet av seks år. Mange har mer enn nok med å lese så mye på så kort tid. Forsøksvis beskriver han oppgaven slik:


Går det litt fort i svingene for Ketil Bjørnstad?

(11.05.20) Ynde og eleganse til tross – Ketil Bjørnstad og Guro Kleven Hagen har muligens hatt det for travelt?


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Gratuler med dagen, Ketil Bjørnstad!

(25.04.12) En av våre aller mest betydningsfulle kunstnere fyller 60 i dag.


Ketil Bjørnstad: Floating

(15.09.05) Det er knapt noen stor hemmelighet at Ketil Bjørnstad har et sterkt forhold til Melodien og at Melodien har et sterkt forhold til Ketil Bjørnstad. Gjennom rundt 30 år har vi hatt gleden av å bivåne dette gjensidige kjærlighetsforholdet og det har på ingen måte avtatt. Her treffer vi på Melodien og Bjørnstad i en helt ny konstellasjon og begge stortrives.


Ketil Bjørnstad: Seafarer's Song

(04.04.04) Det åpner med klare referanser til "In A Silent Way". Men trompeteren heter Nils Petter Molvær, ikke Miles Davis, og saxofonisten Wayne Shorter er bytta ut med cellisten Svante Henryson. Det låter himmelsk bra - og Miles Davis hadde aldri Kristin Asbjørnsen i sin stall.


Ketil Bjørnstad: The Nest

(25.02.03) Ketil Bjørnstad er blant de kunstnerne her på kloden som har sin egen stemme. Selvsagt har Bjørnstads stemme vært under kontinuerlig utvikling, men grunntonen har vært der fra starten av. Her møter vi han i en ny konstellasjon med Anneli Drecker på vokal. Nok en gang lager Bjørnstad musikk som tar bolig - og blir der værende.


Ketil Bjørnstad: Before The Light

(21.10.02) Jeg har sikkert både sagt og skrevet det tidligere, men jeg skjemmer meg på ingen måte for å gjenta meg sjøl når det gjelder unikumet Ketil Bjørnstad: Noe stort mer kreativt og produktivt kulturmenneske finnes knapt. Nå har han skrevet musikk til en film som det aldri har blitt noe av, men det gjør ingen verdens ting: Musikken står tildels glitrende på egne bein, og måten den blir dandert på er både original og samtidig Bjørnstadsk.


Ketil Bjørnstad: Old

(04.12.01) Multikunstneren Ketil Bjørnstad er i besittelse av et ukjent antall talenter. I mine øyne og ører er kanskje hans største talent hans evne til å utnytte sine mangeslungne kvaliteter. Det store verket "Old" er nok en bekreftelse av denne påstanden.


Ketil Bjørnstad: Grace

(19.05.01) Er du kanskje en av dem som syns Ketil Bjørnstad etter hvert har gitt ut litt for mange plater som er litt for like? Det er greit med særpreg, liksom - men ønsker man av den grunn nødvendigvis hele sannheten i løpet av fire takter...? "Grace" er virkelig noe helt annet.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


Ketil Bjørnstad/David Darling: Epigraphs

(06.04.00) De fleste av oss opplever behovet for å trekke oss tilbake for å finne frem til eller inn til noe. En reise sammen med Ketil Bjørnstad og den amerikanske cellisten David Darling er garantert et alternativ i så måte.


Vossajazz 2000

(17.01.00) Nils Petter Molvær, Victor Bailey Group, Abbey Lincoln Quartet, Bugge Wesseltoft og Ketil Bjørnstad: Her er toppnavnene på årets Vossajazz. Se også opp for rockabillygjengen i The Paladins.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.