Ketil Bjørnstad har fullført sitt livsverk

Med «Siste tiåret» gjennomfører Ketil Bjørnstad en bortimot umenneskelig oppgave. 4800 sider, skrevet i løpet av seks år. Mange har mer enn nok med å lese så mye på så kort tid. Forsøksvis beskriver han oppgaven slik:


«Fra den andre siden graver han seg selv tilbake fra sin egen nåtid. Slik har det vært i alle disse årene etter at han begynte å skrive … Den hårfine balansen mellom historiske hendelser og private erfaringer.»

Det er nettopp denne hårfine balansen Bjørnstad-gutten har funnet. Den som leser alle disse seks bindene blir tatt med på et verdenshistorisk cruise gjennom 60 år. Politisk, kulturelt, privat – eller personlig, er kanskje det rette ordet.

I det samme tidsrommet har han gitt ut 10 album. Og farta verden og Norge rundt, ofte som solo-pianist. Samtidig som han holder foredrag om Schubert og Rachmaninov.

Det vil føre alt for langt i denne teksten å gå gjennom alle hendelsene det foregående tiåret hadde å by på. Så vidt jeg kan bedømme, har Ketil Bjørnstad fått med seg det meste, og jeg trekker sporentreks tilbake uttrykket «hva dette tiåret hadde å by på». Skal man oppsummere i ett ord, staves det nemlig sånn: Terrorisme. Islamistisk, og høyre-ekstremistisk terror.

Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker i 2011. I Paris 2015 blir 118 mennesker tatt av dage, bare på rocke-klubben Bataclan. På sitt raid gjennom byen meier terroristene ned ytterligere 20 uskyldige kafé-gjester. Sånn er det i hele verden. Sri Lanka, Christ Church i New Zealand, London, Berlin, Stockholm. Rote Armé/Bader Meinhof-terroren på 70-tallet var grusom, men det andre tiåret i det 21. århundre overgår disse tilstandene med god margin.

Du husker kanskje ikke at iPad’en ble lansert så seint som i 2010? Og du husker helt sikkert ikke at Ketil Bjørnstad kjente på skammen over å ha kjøpt seg ut av køen, da han ble operert for hjerteflimmer i Danmark. Heller ikke at han ble servert øl og gammel dansk umiddelbart etter operasjonen. Det er deilig å være norsk i Danmark.

Du kan glede deg til å lese om den kvelden forfatteren var på konsert i Chicago. Han hadde sett fram til konserten, men så oppdaga han at ekteparet Rune Slagstad og Anine Kierulf befant seg i lokalet. Og det eneste han tenkte på, var hvordan han skulle unngå å møte dem i pausa! Ikke fordi han har noe imot verken Slagstad eller Kierulf - tvert imot, slik jeg tolker det.

Det er bare sånn, at forfatteren innimellom har helt uforståelig angst. «Hva skal jeg si til dem?» kunne han ha tenkt. Eller – «jeg er da ikke veldig god på small talk»? Han har angst for så mye. Ja, da hans datter – F. - er stor nok til å ta skiheisen aleine, frykter han at hun skal falle 30 meter ned i avgrunnen. Eller at stanga i heisen skal treffe henne midt i hodet. Kommer F. til å falle og slå seg i hjel når hun feier nedover slalomløypa for første gang?

Han står på den kinesiske mur, og tenker – hva er vel Nato? Hvordan kan noen virkelig tenke tanken at USA, en nasjon med en 250-årig historie, i lengden skal kunne utkonkurrere det tusenårige keiserriket Kina?

Bjørnstad skjønner lite av det faktum at vår utenriksminister henviser til «folkeretten» når hun advarer mot den russiske fare. Fins det én eneste konflikt i verden, der USA ikke er innblanda, og har blod på sine fingre? «Folkeretten»? Forfatteren elsker det amerikanske kulturlivet, men det politiske forholdet til vår nærmeste allierte oppsummerer han omtrent sånn: Den ene presidenten bedriver oral-sex på Det ovale kontor, like etter flytter en mann inn i Det hvite hus som bedriver pussy-grabbing.

Hva gjorde Norge i Libya 2011? På oppdrag fra USA var vi faktisk det ivrigste bombe-landet. Over 600 norske bomber. Hvor mange sivile drepte vi? Til sin store fortvilelse noterer forfatteren at partiet han stort sett har gitt sin stemme, SV, er med på ja-sida. Bombetokter - for å sikre «universelle menneskerettigheter»?

Jens Stoltenberg var en gang forfatterens elev i musikk på Steinerskolen. For å si det enkelt – de to er ikke akkurat samstemt i dag. Og jeg oppfatter det sånn at Bjørnstad er skikkelig lei seg, når han ser hvordan det har gått med sin elev.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen blir med god grunn latterliggjort. For hva hadde han å si, da han fikk være med på innvielsen av det mest dødbringende og mest miljøfiendtlige bombeflyet verden har sett, F-35? «Jaggu en guttedag!»

Hvordan kunne Helga Haugland Byfuglien benytte den første gudstjenesten etter 22. juli til å samle inn kollekt? Visste du at Ole Paus skreiv «Mitt lille land» til ja-sida under EF-avstemninga i 1994? Maria Mena snur den på hodet, da hun endrer dur til moll. Du var kanskje heller ikke klar over at Burt Bacharach har vært en like stor inspirasjonskilde for forfatteren som Franz Schubert?

Han har ikke mye til overs for «ny musikk», atonaliteten. Men dette visste vi jo fra før – kan du komme på en komposisjon signert Ketil Bjørnstad som ikke havner i grunntonen?

Han toucher #metoo, og utleverer ingen navn. Men om vi skal tro ham – hvilket mylder av mannsklyser det fins i kultursektoren! Det er forresten ikke så nøye at tv-programmet «71 grader nord» blir til «75 grader nord» … Den feilen er så illustrerende for hva Ketil Bjørnstad bryr seg om her i livet, og hva han ikke bryr seg om, at jeg foreslår at feilen blir stående i kommende opplag.

Han kommer ikke unna Treholt-saken i dette bindet, heller. Saken er en kreftsvulst i det norske rettsvesenet, og det er stadig et mysterium hvordan eksempelvis VGs politiske redaktør Hanne Skartveit kommer helskinna unna:.

Hva slags liv har Bjørnstad-gutten levd mesteparten av disse 60 åra – fra debuten i Aulaen som tenåring? Noe av tilværelsen har nok vært ganske luksuriøs. Hør hva han skriver om hans families gjøren og laden rundt fotball-VM i 2018: «Vi ser ikke mye på fotball, vi tre. Isteden drar vi til Wien for å høre Teodor Currentzis fremføre Mahler i Konzerthaus.»

Det er sjokkerende å lese at «Verden som var min» ikke skulle blitt noe av – according to Aschehoug forlag. I 2014, etter å ha lest 200 sider, forkasta de hele prosjektet! Avskjed på grått papir for Ketil Bjørnstad, refusert, etter 42 år i forlaget. Heldigvis ba senior Trygve Åslund om en time out.

Det er med vemod jeg klapper igjen denne boka. For vi er mange som føler det sånn. Dette er ikke «K. – slik han ser verden». Dette er vår verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Terje Vigen» i ambisiøs musikaldrakt

(26.06.24) Man skulle kanskje tro at det meste som går an å gjøre med Henrik Ibsens «Terje Vigen» for lengst var gjort? Men nei da, Ketil Bjørnstad ville det annerledes. Og storslått, det ble det.


Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Ketil Bjørnstad i ord og toner

(25.04.22) Og det ble Covid-19, og Ketil Bjørnstad måtte overtales av Christer Falck. Fem kvarter solo piano, mutters aleine på scenen i Sentralen. Resultatet ble en nesten ubegripelig fin konsert.


Gratulerer med 70-årsdagen, Ketil Bjørnstad!

(25.04.22) Er han vår aller mest produktive kunstner? Ketil Bjørnstad fyller 70, og vi tar kontakt med to av hans musikervenner.


Går det litt fort i svingene for Ketil Bjørnstad?

(11.05.20) Ynde og eleganse til tross – Ketil Bjørnstad og Guro Kleven Hagen har muligens hatt det for travelt?


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Gratuler med dagen, Ketil Bjørnstad!

(25.04.12) En av våre aller mest betydningsfulle kunstnere fyller 60 i dag.


Ketil Bjørnstad: Floating

(15.09.05) Det er knapt noen stor hemmelighet at Ketil Bjørnstad har et sterkt forhold til Melodien og at Melodien har et sterkt forhold til Ketil Bjørnstad. Gjennom rundt 30 år har vi hatt gleden av å bivåne dette gjensidige kjærlighetsforholdet og det har på ingen måte avtatt. Her treffer vi på Melodien og Bjørnstad i en helt ny konstellasjon og begge stortrives.


Ketil Bjørnstad: Seafarer's Song

(04.04.04) Det åpner med klare referanser til "In A Silent Way". Men trompeteren heter Nils Petter Molvær, ikke Miles Davis, og saxofonisten Wayne Shorter er bytta ut med cellisten Svante Henryson. Det låter himmelsk bra - og Miles Davis hadde aldri Kristin Asbjørnsen i sin stall.


Ketil Bjørnstad: The Nest

(25.02.03) Ketil Bjørnstad er blant de kunstnerne her på kloden som har sin egen stemme. Selvsagt har Bjørnstads stemme vært under kontinuerlig utvikling, men grunntonen har vært der fra starten av. Her møter vi han i en ny konstellasjon med Anneli Drecker på vokal. Nok en gang lager Bjørnstad musikk som tar bolig - og blir der værende.


Ketil Bjørnstad: Before The Light

(21.10.02) Jeg har sikkert både sagt og skrevet det tidligere, men jeg skjemmer meg på ingen måte for å gjenta meg sjøl når det gjelder unikumet Ketil Bjørnstad: Noe stort mer kreativt og produktivt kulturmenneske finnes knapt. Nå har han skrevet musikk til en film som det aldri har blitt noe av, men det gjør ingen verdens ting: Musikken står tildels glitrende på egne bein, og måten den blir dandert på er både original og samtidig Bjørnstadsk.


Ketil Bjørnstad: Old

(04.12.01) Multikunstneren Ketil Bjørnstad er i besittelse av et ukjent antall talenter. I mine øyne og ører er kanskje hans største talent hans evne til å utnytte sine mangeslungne kvaliteter. Det store verket "Old" er nok en bekreftelse av denne påstanden.


Ketil Bjørnstad: Grace

(19.05.01) Er du kanskje en av dem som syns Ketil Bjørnstad etter hvert har gitt ut litt for mange plater som er litt for like? Det er greit med særpreg, liksom - men ønsker man av den grunn nødvendigvis hele sannheten i løpet av fire takter...? "Grace" er virkelig noe helt annet.


Ketil Bjørnstad: Early Years

(26.03.01) Ketil Bjørnstad er uten tvil den mest produktive norske kunstneren både kvalitets- og kvantitesmessig de siste 30 åra. Starten på det som etterhvert også har blitt en spennende reise udi improvisasjonens irrganger får vi være med på gjennom dette tilbakeblikket på noen av høydepunktene fra 70-tallet.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


Ketil Bjørnstad/David Darling: Epigraphs

(06.04.00) De fleste av oss opplever behovet for å trekke oss tilbake for å finne frem til eller inn til noe. En reise sammen med Ketil Bjørnstad og den amerikanske cellisten David Darling er garantert et alternativ i så måte.


Vossajazz 2000

(17.01.00) Nils Petter Molvær, Victor Bailey Group, Abbey Lincoln Quartet, Bugge Wesseltoft og Ketil Bjørnstad: Her er toppnavnene på årets Vossajazz. Se også opp for rockabillygjengen i The Paladins.


Et overfladisk portrett av Magne Furuholmen

(04.06.25) Han skulle kanskje hatt navnet Mange, ikke Magne. For Magne Furuholmen er en mann med mange jern i ilden.


Jo Nesbøs krim om et slitent USA

(09.01.25) «Minnesota» er handlingsmetta og spennende som fy. Men dypest sett er dette noe langt mer, og noe ganske annet, enn en krimroman.


Kjartan Fløgstads sangskatt i bokform

(28.12.24) Kjartan Fløgstad er en rimsmed par excellence. Og ja – han danser med orda.


David Bowie og Joy Division – hvem var viktigst?

(09.12.24) Børre Haugstad er i gang med et slags livsverk. I år har han kommet til nummer 6 i serien om vinylens historie.


Rockheim – en turbulent historie

(03.12.24) Direktører har kommet og gått. Men Terje Nilsen er den samlende figuren for Rockheim. Hans motto: «Vi snakker om å ta vare på vår kulturarv, det er det som er mandatet og Rockheims ansvar.»


Highway 61 – om veldig mye annet enn Bob Dylan

(22.11.24) Alle som har bare litt kjennskap til Bob Dylan, vil umiddelbart tro at ei bok som har «Highway 61» i tittelen – vel, den må handle om Bob Dylan. Men dette er ikke ei bok om Bob Dylan, selv om den også handler om Bob Dylan.