Ketil Bjørnstad: Old

Multikunstneren Ketil Bjørnstad er i besittelse av et ukjent antall talenter. I mine øyne og ører er kanskje hans største talent hans evne til å utnytte sine mangeslungne kvaliteter. Det store verket "Old" er nok en bekreftelse av denne påstanden.


Ketil Bjørnstad er en mann for både små og store anledninger, og for små og store uttrykk. Noe av det mest uttrykksfulle han har foretatt seg, har han gjort på duo sammen med den amerikanske cellisten David Darling. Samtidig er hans enorme "Leve Patagonia"-prosjekt fra lang tid tilbake en evigvarende bauta over hva Bjørnstad er i stand til å skape gjennom ord og toner. "Old", som ikke har det minste med det engelske ordet for gammel å gjøre, ligger i uttrykksform ganske nært opp til den sistnevnte varianten, men er likevel helt forskjellig på nesten alle vis.

"Old" er et bestillingsverk for kulturavdelingen i Bærum Kommune. Bjørnstad blei spurt for mer enn ti år siden om han ville lage et oratorium for vår tid basert på tekster fra "Edda" - noen av dem mer enn tusen år gamle, og sa umiddelbart ja. En av de viktigste årsakene til den positive responsen var at tekstene i stor grad tar for seg menneskenes hovmod.

I forbindelse med CD-lanseringa setter Bjørnstad disse udødelige tekstene, sjølsagt framført på nynorsk, inn i en høyst aktuell kritisk situasjon for vår sivilisasjon. En krig utspiller seg rundt oss - en konflikt som til forveksling minner om krigen mellom æser og jotner - Loke og Odin i "Edda" - bin Laden og Bush i virkeligheten. Og Balder, som trodde han var uovervinnelig, er kanskje Vesten, spør Bjørnstad retorisk. Han kan spørre...

Verket blei urframført under Festspillene i Vestfold i fjor sommer, og det er denne framføringa vi får være med på, tatt opp av Jan Erik Kongshaug - bedre bevis på lydkvalitet utstedes ikke. Bjørnstad har skrevet musikk som sprenger de sjangergrenser som finnes; her er det tekstene som har fått bestemme hvordan tonefølget skulle være.

Dynamikken er usedvanlig sentral i uttrykket: Der tekstene er dramatiske, så fargelegges den også slik av tonefølget, og vice versa - når det er det mer nedstemte og ettertenksomme som formidles. Med seg til å bekle de forskjellige vokale rollene har Bjørnstad en rekke solister, med hovedsakelig opera-bakgrunn vil jeg tro. Den eneste jeg kjenner fra før er Marius Roth, med bakgrunn fra rockegruppa Seigmen. I tillegg er også et kammerkor ved flere anledninger virkningsfullt tilstede.

Med seg på tangentsida, med usedvanlig smakfullt og effektfullt elektronikk- og sampling arbeid, har Bjørnstad den evige bakmann Kjetil Bjerkestrand - er det en her hjemme som kler tittelen musikernes musiker så er det han. Den unge tabla-virtuosen Jai Shankar sørger for at musikken får en eksotisk koloritt som overrasker, mens Helen Davies' nydelige harpespill sørger for å ta musikken i andre retninger.

Og så er det mannen som står for tonene som både starter og avslutter dette verket: Palle Mikkelborg, med sin guddommelige trompettone. Han setter som alltid meg i en helt spesiell stemning med sin luftige, varme og ettertenksomme måte å skape musikk på, og den passer perfekt inn i Bjørnstads tanke- og toneverden.

Ketil Bjørnstad har nok en gang skapt et verk som vil bli stående som en bauta over en stor kunstner. Dessuten er det interessant å få satt disse historiske tekstene inn i en samtidsramme - de er sånn sett mer aktuelle enn noen gang.


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Terje Vigen» i ambisiøs musikaldrakt

(26.06.24) Man skulle kanskje tro at det meste som går an å gjøre med Henrik Ibsens «Terje Vigen» for lengst var gjort? Men nei da, Ketil Bjørnstad ville det annerledes. Og storslått, det ble det.


Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Ketil Bjørnstad i ord og toner

(25.04.22) Og det ble Covid-19, og Ketil Bjørnstad måtte overtales av Christer Falck. Fem kvarter solo piano, mutters aleine på scenen i Sentralen. Resultatet ble en nesten ubegripelig fin konsert.


Gratulerer med 70-årsdagen, Ketil Bjørnstad!

(25.04.22) Er han vår aller mest produktive kunstner? Ketil Bjørnstad fyller 70, og vi tar kontakt med to av hans musikervenner.


Ketil Bjørnstad har fullført sitt livsverk

(07.08.20) Med «Siste tiåret» gjennomfører Ketil Bjørnstad en bortimot umenneskelig oppgave. 4800 sider, skrevet i løpet av seks år. Mange har mer enn nok med å lese så mye på så kort tid. Forsøksvis beskriver han oppgaven slik:


Går det litt fort i svingene for Ketil Bjørnstad?

(11.05.20) Ynde og eleganse til tross – Ketil Bjørnstad og Guro Kleven Hagen har muligens hatt det for travelt?


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Gratuler med dagen, Ketil Bjørnstad!

(25.04.12) En av våre aller mest betydningsfulle kunstnere fyller 60 i dag.


Ketil Bjørnstad: Floating

(15.09.05) Det er knapt noen stor hemmelighet at Ketil Bjørnstad har et sterkt forhold til Melodien og at Melodien har et sterkt forhold til Ketil Bjørnstad. Gjennom rundt 30 år har vi hatt gleden av å bivåne dette gjensidige kjærlighetsforholdet og det har på ingen måte avtatt. Her treffer vi på Melodien og Bjørnstad i en helt ny konstellasjon og begge stortrives.


Ketil Bjørnstad: Seafarer's Song

(04.04.04) Det åpner med klare referanser til "In A Silent Way". Men trompeteren heter Nils Petter Molvær, ikke Miles Davis, og saxofonisten Wayne Shorter er bytta ut med cellisten Svante Henryson. Det låter himmelsk bra - og Miles Davis hadde aldri Kristin Asbjørnsen i sin stall.


Ketil Bjørnstad: The Nest

(25.02.03) Ketil Bjørnstad er blant de kunstnerne her på kloden som har sin egen stemme. Selvsagt har Bjørnstads stemme vært under kontinuerlig utvikling, men grunntonen har vært der fra starten av. Her møter vi han i en ny konstellasjon med Anneli Drecker på vokal. Nok en gang lager Bjørnstad musikk som tar bolig - og blir der værende.


Ketil Bjørnstad: Before The Light

(21.10.02) Jeg har sikkert både sagt og skrevet det tidligere, men jeg skjemmer meg på ingen måte for å gjenta meg sjøl når det gjelder unikumet Ketil Bjørnstad: Noe stort mer kreativt og produktivt kulturmenneske finnes knapt. Nå har han skrevet musikk til en film som det aldri har blitt noe av, men det gjør ingen verdens ting: Musikken står tildels glitrende på egne bein, og måten den blir dandert på er både original og samtidig Bjørnstadsk.


Ketil Bjørnstad: Grace

(19.05.01) Er du kanskje en av dem som syns Ketil Bjørnstad etter hvert har gitt ut litt for mange plater som er litt for like? Det er greit med særpreg, liksom - men ønsker man av den grunn nødvendigvis hele sannheten i løpet av fire takter...? "Grace" er virkelig noe helt annet.


Ketil Bjørnstad: Early Years

(26.03.01) Ketil Bjørnstad er uten tvil den mest produktive norske kunstneren både kvalitets- og kvantitesmessig de siste 30 åra. Starten på det som etterhvert også har blitt en spennende reise udi improvisasjonens irrganger får vi være med på gjennom dette tilbakeblikket på noen av høydepunktene fra 70-tallet.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


Ketil Bjørnstad/David Darling: Epigraphs

(06.04.00) De fleste av oss opplever behovet for å trekke oss tilbake for å finne frem til eller inn til noe. En reise sammen med Ketil Bjørnstad og den amerikanske cellisten David Darling er garantert et alternativ i så måte.


Vossajazz 2000

(17.01.00) Nils Petter Molvær, Victor Bailey Group, Abbey Lincoln Quartet, Bugge Wesseltoft og Ketil Bjørnstad: Her er toppnavnene på årets Vossajazz. Se også opp for rockabillygjengen i The Paladins.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.