KETIL BJØRNSTAD: 70 år i dag: Foto: Tor G. Stenersen
KETIL BJØRNSTAD: 70 år i dag: Foto: Tor G. Stenersen

Gratulerer med 70-årsdagen, Ketil Bjørnstad!

Er han vår aller mest produktive kunstner? Ketil Bjørnstad fyller 70, og vi tar kontakt med to av hans musikervenner.

Ketil Bjørnstad


Vår bassist par excellence, Arild Andersen, spilte på hva han mener må ha vært Ketil Bjørnstads første jazzplate. «Åpning» kom i 1973, året da Bjørnstad fylte 21, og det er både nostalgisk og smått vemodig og se hvem han hadde med seg i studio. Arild Andersen (28), bass, Jon Christensen (30), trommer, Jon Ebersen (20), gitar.

- Jeg er dypt imponert over hvordan Ketil fikser overgangen mellom klassisk musikk og improvisasjonskunsten, sier Arild Andersen til PULS.

- Og hvilken produksjon den mannen er ansvarlig for! Jeg fatter ikke at det går an å ha slik energi. Tenk om Karl Ove Knausgård samtidig med sine bokutgivelser skulle gitt ut 40 LP’er!

- Hvordan oppfatter du Ketil Bjørnstad som musiker?

- Jeg vil si han er veldig spesiell, i positiv forstand. Men pianospillet hans er prega av at han er keivhendt …
- Og – hvordan da?
- Han har så mye kraft i venstrehånda. Da kan han komme i skade for å ta mye plass for bassisten i bandet!

Andersen ler godt, og forteller ei historie om sin kollega Ron Carter. Hvis pianisten hans hadde et Steinway til disposisjon – der instrumentmerket står å lese midt på klaviaturet - pleide han å si: «Alt nedenfor dobbel-w’en er mitt bord!»

ARILD ANDERSEN: I Molde, 2020. Foto: Fireflate/Hogne Bø Pettersen
ARILD ANDERSEN: I Molde, 2020. Foto: Fireflate/Hogne Bø Pettersen
Arild Andersen framholder det melodiske ved Ketil Bjørnstads komposisjoner. Og hør på dette:
- Ketil spurte meg om å gjøre en gjesteopptreden under innspillingene av «Leve Patagonia» (1978). Han ville ha strykebass på «Sommernatt ved fjorden». Men jeg takka nei; følte meg rett og slett ikke kompetent.
- Det hender man tar avgjørelser man angrer på?
- Jeg tror jeg tok en riktig avgjørelse den gangen. Men i dag hadde jeg kanskje vært dum nok til å si ja!

Soloen ble etter hvert overlatt cellisten Øyvind Ekorness.

- Som medmenneske, da – hvordan vil du beskrive Ketil Bjørnstad?
- Han er jo så utrolig snill; har aldri noe vondt å si om noe menneske. Når jeg tidvis har overhørt en samtale mellom Ketil og Ole Paus, har jeg noen ganger tatt meg i å tenke: «Er’e ingen som er duster her i verden?»

- KETIL ER SNILL, HELE TIDEN

- Han har vært min nærmeste venn i – ja … 50 år, må det vel ha blitt?

Vi har Ole Paus på tråden. Han skriver på en selvbiografi, og er naturlig nok inne i en periode av sitt liv da det er på sin plass å se tilbake.

- Vi har jo blitt voksne … og kanskje litt dumme med åra? Vi var så veldig opptatt av hva vi stelte med; levde mitt i livene våre. (Levde i NUET, tenker jeg, uten at Paus bruker akkurat det ordet. Det passer bare så veldig godt på tale om Ketil Bjørnstad. -Red)

- Ketil er et usedvanlig rikt utstyrt menneske. Alltid til stede i sine medmenneskers liv, som han er til stede i sitt eget.
- Hvor gode venner er dere? Sånn at dere for eksempel spiser middag hos hverandre til stadighet?
- Nei … egentlig ikke. Men det kunne vært sånn.
- Dere snakker samme språk?
- Ofte.

OLE PAUS: På Latter, 2021. Foto: Stand Up Norge
OLE PAUS: På Latter, 2021. Foto: Stand Up Norge
Forrige uke ble Ole Paus utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. Kanskje ikke hva han, samfunnsrefseren, hadde sett for seg for 40 år siden?
- Ikke for fjorten dager siden, heller. Men det er jo stas, da. Jeg tenker som så, at da må jeg vel ha gjort noe for noen?

Paus rydder i bokhyllene sine for tida, og litteratur signert Ketil Bjørnstad krever sine hyllemeter.
- Jeg har jo nesten ikke plass til andre forfattere!
- Har du lest alt han har skrevet?
- Det aller meste. Ja, det aller meste.

- Vår for lengst avdøde utenriksminister Knut Frydenlund fikk oppnavnet «det snilleste mennesket i verden … I hvert fall det snilleste mennesket fra Drammen». Han har kanskje konkurranse i Ketil Bjørnstad?
- Det vil jeg si, absolutt. Ketil er snill – hele tiden. Og - han er vel å merke snill hele tiden, uten å hevde seg selv. Ketil er grunnleggende sett en veldig forsiktig person.

På vegne av alle oss i PULS - og på vegne av alle våre lesere, vil vi tro: - Gratulerer med dagen, Ketil Bjørnstad!

(I anledning jubileet gir Bjørnstad ut ny CD/DVD og en utvida diktsamling. Anmeldelsen finner du her. –Red)


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Terje Vigen» i ambisiøs musikaldrakt

(26.06.24) Man skulle kanskje tro at det meste som går an å gjøre med Henrik Ibsens «Terje Vigen» for lengst var gjort? Men nei da, Ketil Bjørnstad ville det annerledes. Og storslått, det ble det.


Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Ketil Bjørnstad i ord og toner

(25.04.22) Og det ble Covid-19, og Ketil Bjørnstad måtte overtales av Christer Falck. Fem kvarter solo piano, mutters aleine på scenen i Sentralen. Resultatet ble en nesten ubegripelig fin konsert.


Ketil Bjørnstad har fullført sitt livsverk

(07.08.20) Med «Siste tiåret» gjennomfører Ketil Bjørnstad en bortimot umenneskelig oppgave. 4800 sider, skrevet i løpet av seks år. Mange har mer enn nok med å lese så mye på så kort tid. Forsøksvis beskriver han oppgaven slik:


Går det litt fort i svingene for Ketil Bjørnstad?

(11.05.20) Ynde og eleganse til tross – Ketil Bjørnstad og Guro Kleven Hagen har muligens hatt det for travelt?


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Gratuler med dagen, Ketil Bjørnstad!

(25.04.12) En av våre aller mest betydningsfulle kunstnere fyller 60 i dag.


Ketil Bjørnstad: Floating

(15.09.05) Det er knapt noen stor hemmelighet at Ketil Bjørnstad har et sterkt forhold til Melodien og at Melodien har et sterkt forhold til Ketil Bjørnstad. Gjennom rundt 30 år har vi hatt gleden av å bivåne dette gjensidige kjærlighetsforholdet og det har på ingen måte avtatt. Her treffer vi på Melodien og Bjørnstad i en helt ny konstellasjon og begge stortrives.


Ketil Bjørnstad: Seafarer's Song

(04.04.04) Det åpner med klare referanser til "In A Silent Way". Men trompeteren heter Nils Petter Molvær, ikke Miles Davis, og saxofonisten Wayne Shorter er bytta ut med cellisten Svante Henryson. Det låter himmelsk bra - og Miles Davis hadde aldri Kristin Asbjørnsen i sin stall.


Ketil Bjørnstad: The Nest

(25.02.03) Ketil Bjørnstad er blant de kunstnerne her på kloden som har sin egen stemme. Selvsagt har Bjørnstads stemme vært under kontinuerlig utvikling, men grunntonen har vært der fra starten av. Her møter vi han i en ny konstellasjon med Anneli Drecker på vokal. Nok en gang lager Bjørnstad musikk som tar bolig - og blir der værende.


Ketil Bjørnstad: Before The Light

(21.10.02) Jeg har sikkert både sagt og skrevet det tidligere, men jeg skjemmer meg på ingen måte for å gjenta meg sjøl når det gjelder unikumet Ketil Bjørnstad: Noe stort mer kreativt og produktivt kulturmenneske finnes knapt. Nå har han skrevet musikk til en film som det aldri har blitt noe av, men det gjør ingen verdens ting: Musikken står tildels glitrende på egne bein, og måten den blir dandert på er både original og samtidig Bjørnstadsk.


Ketil Bjørnstad: Old

(04.12.01) Multikunstneren Ketil Bjørnstad er i besittelse av et ukjent antall talenter. I mine øyne og ører er kanskje hans største talent hans evne til å utnytte sine mangeslungne kvaliteter. Det store verket "Old" er nok en bekreftelse av denne påstanden.


Ketil Bjørnstad: Grace

(19.05.01) Er du kanskje en av dem som syns Ketil Bjørnstad etter hvert har gitt ut litt for mange plater som er litt for like? Det er greit med særpreg, liksom - men ønsker man av den grunn nødvendigvis hele sannheten i løpet av fire takter...? "Grace" er virkelig noe helt annet.


Ketil Bjørnstad: Early Years

(26.03.01) Ketil Bjørnstad er uten tvil den mest produktive norske kunstneren både kvalitets- og kvantitesmessig de siste 30 åra. Starten på det som etterhvert også har blitt en spennende reise udi improvisasjonens irrganger får vi være med på gjennom dette tilbakeblikket på noen av høydepunktene fra 70-tallet.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


Ketil Bjørnstad/David Darling: Epigraphs

(06.04.00) De fleste av oss opplever behovet for å trekke oss tilbake for å finne frem til eller inn til noe. En reise sammen med Ketil Bjørnstad og den amerikanske cellisten David Darling er garantert et alternativ i så måte.


Vossajazz 2000

(17.01.00) Nils Petter Molvær, Victor Bailey Group, Abbey Lincoln Quartet, Bugge Wesseltoft og Ketil Bjørnstad: Her er toppnavnene på årets Vossajazz. Se også opp for rockabillygjengen i The Paladins.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!