Ketil Bjørnstad i ord og toner

Og det ble Covid-19, og Ketil Bjørnstad måtte overtales av Christer Falck. Fem kvarter solo piano, mutters aleine på scenen i Sentralen. Resultatet ble en nesten ubegripelig fin konsert.

Av Arild Rønsen // 25.04.22

Hvis du vil forstå hva Andersen mener, kan du like godt først som sist gå til «New Morning».

Med ett unntak – sangen til Jon Blund! - består «New Morning» utelukkende av Ketil Bjørnstads egne komposisjoner, 21 i tallet. Hvor mye fins nedskrevet på noteark? Ikke mye, vil jeg tro. Men han må jo i det minste hatt noen «skisser» oppe i hodet – kanskje på linje med hva Keith Jarrett hadde, da han spilte inn «Facing You», den magiske dagen, 10. november 1971, i Arne Bendiksens studio, på Vålerenga i Oslo?

Spesielt «Kari danser», tenker jeg. Dette kunne like gjerne vært Keith Jarrett!

Det er en vanskelig oppgave å skulle anmelde solo-piano. Her er liksom ingen fantastiske gitarsoli å gripe fatt i!

Tillat meg derfor å fatte meg i korthet. Her fins både storm og stille. Fra seilas i urolig og opprørt farvann, til roen man kan finne – ja, en sommernatt ved fjorden. Alt – framført med lidenskap.

«New Morning» kommer både som CD og DVD, men jubileumspakka blir ikke komplett om du ikke også unner deg Ketil Bjørnstads dikt i bokform. «Sommernatt ved fjorden – kjærlighetsdikt gjennom 50 år» (Aschehoug) har blitt en vakker bok, illustrert med grafiske arbeider av Gro Mukta Holter.

Min kompetanse som kritiker av poesi står langt tilbake å ønske, men jeg skjønner at de velformulerte setningene gjennomsyres av kjærlighet. Noen av diktene er tonesatt av Ketil Bjørnstad, andre står – inntil videre – som frittstående lyrikk. For ordet kom først.

Du ber meg være en jord for deg
Tenk deg muren som mine skuldre
Hvis du vil kan jeg bære deg

Eller, som Bruce Springsteen sier det: I’ll wait for you/Should I fall behind/Wait for me