Går det litt fort i svingene for Ketil Bjørnstad?
Ynde og eleganse til tross – Ketil Bjørnstad og Guro Kleven Hagen har muligens hatt det for travelt?
For første gang har Ketil Bjørnstad skrevet musikk for klaver og fiolin, og har valgt et samspill med Guro Kleven Hagen.
Jeg har alltid oppfattet Bjørnstad som en romantiker; en som skriver «Sommernatt ved fjorden» må ha en del av den gløden i seg. Dessverre overbeviser han ikke i dette forsøket. Musikken er gjennomgående monoton, forutsigbar og rett og slett litt kjedelig.
Jeg savner spenning, farger og inderlighet. Det virker nesten som om de spiller det som står - uten å kjenne gleden med en uventet akkord eller et «overspilt» buestrøk. Jeg ville vel også valgt en annen rekkefølge på stykkene - toneartsmessig sett. Og hvor er de fine modulasjonene Ketil Bjørnstad vanligvis bruker så mesterlig? Kunne dere kanskje ha ventet en stund med utgivelsen, til musikken hadde båret budskapet bedre fram?
Produksjonen, slik den høres i mitt lille studio, gjør musikken for nær og insisterende. Produsenten og musikerne gjorde sikkert så godt de kunne, men duospill-produksjon er alltid vanskelig. De skal høres godt hver for seg - og samtidig utgjøre en overbevisende enhet!
Tross mine personlige innvendinger, er det både ynde og musikalsk eleganse i musikk og spill. Hagen er en av våre store fiolinkunstnere, og vi kan ikke unngå å høre at det er en Pianist som spiller!
Jeg håper å få høre disse kunstnerne på en konsert med tid og stunder, for det hender ikke sjelden at gråstein blir til gull!
Del på Facebook | Del på Bluesky