Gratuler med dagen, Ketil Bjørnstad!

En av våre aller mest betydningsfulle kunstnere fyller 60 i dag.

Av Arild Rønsen // 25.04.12

---

Siden han debuterte med diktsamlinga «Alene ut» i 1972, og albumet «Åpning» året etter, har Ketil Bjørnstad gitt ut så mange bøker og plater at det nesten ikke er plass i Store Norske Leksikon. Etter beste evne har jeg gjennom alle disse åra forsøkt å få innblikk i så mye som mulig av hans produksjon, men det er kul umulig å få med seg alt. Mannen skriver jo en roman i løpet av den tida det tar en annen stakkar å formulere et leserinnlegg!

Om jeg hadde hatt tid, krefter og anledning, skulle jeg gjerne ha avlagt en doktorgradsavhandling om Ketil Bjørnstad. Den ville blitt svært omfangsrik, for han er en så Komplett Kunstner. Han vil sikkert se bort i beskjedenhet om noen sier det til ham, men faktum er at alt Ketil Bjørnstad gjør blir til kunst. Som for eksempel når han gjør hundre år gammelt bohemliv i hovedstaden til lys levende prosa, poesi og musikk. «Leve Patagonia!» er skrevet og komponert så dagsaktuelt at det nesten like gjerne kunne vært fortellinga om Sossen Krohg på Club 7.

Men det er så mye mer. Gi mannen en pianokrakk og et flygel, og du vil på oppfordring få hele vår vestlige musikkhistorie – fra Johan Sebastian Bach til Keith Jarrett (og jeg er ganske sikker på at han tar "Penny Lane" på sparket). Og hva skal man egentlig si om en mann som skriver «Sommernatt ved fjorden», foruten å si tusen takk?

Visste du forresten at Ketil Bjørnstad er en langt ut over det normale omgjengelig herremann? Faktum er at han er like omgjengelig som han er høflig. Spør gjerne det første mennesket du treffer som har hatt gleden av å møte Ketil Bjørnstad, om han er hyggelig? Uten å kjenne ham veldig godt, har jeg inntrykk av at han, før han finner noe lite flatterende å si om et menneske, har kommet på tusen gode grunner til å framheve vedkommendes positive egenskaper.

Er han en politisk kunstner? Jeg vil heller si at Ketil Bjørnstad for meg framstår som et tvers gjennom politisk vesen. Han går ikke alltid først i demonstrasjonstogene, og kunne aldri vært del av sin samtidige generasjon ml-forfattere. Jeg tror heller han reagerer instinktivt på urettferdighet, og det er politikk! Som da han talte høyt og tydelig om hvordan hans far fikk en uverdig utgang på livet. Som når han stadig vekk, etter snart 30 år, framstår som en av Arne Treholts mest solide støttespillere. Hvorfor? Fordi alle som virkelig ønsker å sette seg inn i Treholts sak, skjønner at dommen er hinsides enhver fornuft. Et popularitetsfremmende standpunkt? Neppe. Men for Ketil Bjørnstad er, tror jeg, fornuften viktigere enn populariteten.

Jeg kommer garantert aldri til å få ferdig doktoravhandlinga. Men jeg håper inderlig jeg får sjans til å skrive noen lykkeønskningens ord i anledning alle de runde jubileene han skal feire i framtida.

Gratuler med dagen, Ketil Bjørnstad!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky