Gratuler med dagen, Ketil Bjørnstad!

En av våre aller mest betydningsfulle kunstnere fyller 60 i dag.


Siden han debuterte med diktsamlinga «Alene ut» i 1972, og albumet «Åpning» året etter, har Ketil Bjørnstad gitt ut så mange bøker og plater at det nesten ikke er plass i Store Norske Leksikon. Etter beste evne har jeg gjennom alle disse åra forsøkt å få innblikk i så mye som mulig av hans produksjon, men det er kul umulig å få med seg alt. Mannen skriver jo en roman i løpet av den tida det tar en annen stakkar å formulere et leserinnlegg!

Om jeg hadde hatt tid, krefter og anledning, skulle jeg gjerne ha avlagt en doktorgradsavhandling om Ketil Bjørnstad. Den ville blitt svært omfangsrik, for han er en så Komplett Kunstner. Han vil sikkert se bort i beskjedenhet om noen sier det til ham, men faktum er at alt Ketil Bjørnstad gjør blir til kunst. Som for eksempel når han gjør hundre år gammelt bohemliv i hovedstaden til lys levende prosa, poesi og musikk. «Leve Patagonia!» er skrevet og komponert så dagsaktuelt at det nesten like gjerne kunne vært fortellinga om Sossen KrohgClub 7.

Men det er så mye mer. Gi mannen en pianokrakk og et flygel, og du vil på oppfordring få hele vår vestlige musikkhistorie – fra Johan Sebastian Bach til Keith Jarrett (og jeg er ganske sikker på at han tar "Penny Lane" på sparket). Og hva skal man egentlig si om en mann som skriver «Sommernatt ved fjorden», foruten å si tusen takk?

Visste du forresten at Ketil Bjørnstad er en langt ut over det normale omgjengelig herremann? Faktum er at han er like omgjengelig som han er høflig. Spør gjerne det første mennesket du treffer som har hatt gleden av å møte Ketil Bjørnstad, om han er hyggelig? Uten å kjenne ham veldig godt, har jeg inntrykk av at han, før han finner noe lite flatterende å si om et menneske, har kommet på tusen gode grunner til å framheve vedkommendes positive egenskaper.

Er han en politisk kunstner? Jeg vil heller si at Ketil Bjørnstad for meg framstår som et tvers gjennom politisk vesen. Han går ikke alltid først i demonstrasjonstogene, og kunne aldri vært del av sin samtidige generasjon ml-forfattere. Jeg tror heller han reagerer instinktivt på urettferdighet, og det er politikk! Som da han talte høyt og tydelig om hvordan hans far fikk en uverdig utgang på livet. Som når han stadig vekk, etter snart 30 år, framstår som en av Arne Treholts mest solide støttespillere. Hvorfor? Fordi alle som virkelig ønsker å sette seg inn i Treholts sak, skjønner at dommen er hinsides enhver fornuft. Et popularitetsfremmende standpunkt? Neppe. Men for Ketil Bjørnstad er, tror jeg, fornuften viktigere enn populariteten.

Jeg kommer garantert aldri til å få ferdig doktoravhandlinga. Men jeg håper inderlig jeg får sjans til å skrive noen lykkeønskningens ord i anledning alle de runde jubileene han skal feire i framtida.

Gratuler med dagen, Ketil Bjørnstad!


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Terje Vigen» i ambisiøs musikaldrakt

(26.06.24) Man skulle kanskje tro at det meste som går an å gjøre med Henrik Ibsens «Terje Vigen» for lengst var gjort? Men nei da, Ketil Bjørnstad ville det annerledes. Og storslått, det ble det.


Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Ketil Bjørnstad i ord og toner

(25.04.22) Og det ble Covid-19, og Ketil Bjørnstad måtte overtales av Christer Falck. Fem kvarter solo piano, mutters aleine på scenen i Sentralen. Resultatet ble en nesten ubegripelig fin konsert.


Gratulerer med 70-årsdagen, Ketil Bjørnstad!

(25.04.22) Er han vår aller mest produktive kunstner? Ketil Bjørnstad fyller 70, og vi tar kontakt med to av hans musikervenner.


Ketil Bjørnstad har fullført sitt livsverk

(07.08.20) Med «Siste tiåret» gjennomfører Ketil Bjørnstad en bortimot umenneskelig oppgave. 4800 sider, skrevet i løpet av seks år. Mange har mer enn nok med å lese så mye på så kort tid. Forsøksvis beskriver han oppgaven slik:


Går det litt fort i svingene for Ketil Bjørnstad?

(11.05.20) Ynde og eleganse til tross – Ketil Bjørnstad og Guro Kleven Hagen har muligens hatt det for travelt?


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Ketil Bjørnstad: Floating

(15.09.05) Det er knapt noen stor hemmelighet at Ketil Bjørnstad har et sterkt forhold til Melodien og at Melodien har et sterkt forhold til Ketil Bjørnstad. Gjennom rundt 30 år har vi hatt gleden av å bivåne dette gjensidige kjærlighetsforholdet og det har på ingen måte avtatt. Her treffer vi på Melodien og Bjørnstad i en helt ny konstellasjon og begge stortrives.


Ketil Bjørnstad: Seafarer's Song

(04.04.04) Det åpner med klare referanser til "In A Silent Way". Men trompeteren heter Nils Petter Molvær, ikke Miles Davis, og saxofonisten Wayne Shorter er bytta ut med cellisten Svante Henryson. Det låter himmelsk bra - og Miles Davis hadde aldri Kristin Asbjørnsen i sin stall.


Ketil Bjørnstad: The Nest

(25.02.03) Ketil Bjørnstad er blant de kunstnerne her på kloden som har sin egen stemme. Selvsagt har Bjørnstads stemme vært under kontinuerlig utvikling, men grunntonen har vært der fra starten av. Her møter vi han i en ny konstellasjon med Anneli Drecker på vokal. Nok en gang lager Bjørnstad musikk som tar bolig - og blir der værende.


Ketil Bjørnstad: Before The Light

(21.10.02) Jeg har sikkert både sagt og skrevet det tidligere, men jeg skjemmer meg på ingen måte for å gjenta meg sjøl når det gjelder unikumet Ketil Bjørnstad: Noe stort mer kreativt og produktivt kulturmenneske finnes knapt. Nå har han skrevet musikk til en film som det aldri har blitt noe av, men det gjør ingen verdens ting: Musikken står tildels glitrende på egne bein, og måten den blir dandert på er både original og samtidig Bjørnstadsk.


Ketil Bjørnstad: Old

(04.12.01) Multikunstneren Ketil Bjørnstad er i besittelse av et ukjent antall talenter. I mine øyne og ører er kanskje hans største talent hans evne til å utnytte sine mangeslungne kvaliteter. Det store verket "Old" er nok en bekreftelse av denne påstanden.


Ketil Bjørnstad: Grace

(19.05.01) Er du kanskje en av dem som syns Ketil Bjørnstad etter hvert har gitt ut litt for mange plater som er litt for like? Det er greit med særpreg, liksom - men ønsker man av den grunn nødvendigvis hele sannheten i løpet av fire takter...? "Grace" er virkelig noe helt annet.


Ketil Bjørnstad: Early Years

(26.03.01) Ketil Bjørnstad er uten tvil den mest produktive norske kunstneren både kvalitets- og kvantitesmessig de siste 30 åra. Starten på det som etterhvert også har blitt en spennende reise udi improvisasjonens irrganger får vi være med på gjennom dette tilbakeblikket på noen av høydepunktene fra 70-tallet.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


Ketil Bjørnstad/David Darling: Epigraphs

(06.04.00) De fleste av oss opplever behovet for å trekke oss tilbake for å finne frem til eller inn til noe. En reise sammen med Ketil Bjørnstad og den amerikanske cellisten David Darling er garantert et alternativ i så måte.


Vossajazz 2000

(17.01.00) Nils Petter Molvær, Victor Bailey Group, Abbey Lincoln Quartet, Bugge Wesseltoft og Ketil Bjørnstad: Her er toppnavnene på årets Vossajazz. Se også opp for rockabillygjengen i The Paladins.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!