Foto: Nina Krizan Foto: Nina Krizan Foto: Nina Krizan Foto: Nina Krizan Foto: Nina Krizan

Cortex-klimaks med Nels Cline!

Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?


Cortex m/Hedvig Mollestad og Nels Cline / Victoria, Nasjonal jazzscene / 12.08.26


Nels Cline har i mange år spilt i det som i mine ører noe overdrevent ofte kalles «verdens beste band» - Øya-aktuelle Wilco. Men er ikke Wilco et relativt stillegående rockeband? Jo – og derfor blir Clines jobb med Cortex av en ganske annen karakter.

For Cortex byr ikke på mye fred og ro - og det kontemplative blir ikke akkurat mer dominerende når de ber med seg gitaristene i Cline og Hedvig Mollestad.

Samarbeidet Cortex/Mollestad starta på Blow Out-festivalen i 2022, og fortsatte da Mollestad var Artist in Residence under Moldejazz i 2023. Året etter dro de på en lengre USA-turné, og ja – de trives åpenbart i lag.

De spiller veldig forskjellig, Cline og Mollestad. Med Cortex operer Cline i hovedsak som distinkt kompgitarist. Han formelig hamrer akkordene ut, ofte med liten «sag» som plekter. Han steppa inn på kort varsel og er avhengig av noter, men han spiller som om han var fast medlem i bandet. Hvilket lykketreff dette var, både for bandet og publikum!

Hedvig Mollestad gjør minst mulig ut av seg på scenen i fysisk forstand. Tidvis ser hun rett og slett smått uinteressert ut, men spillet hennes tyder på alt annet. Hun er til stede i lydbildet nærmest konstant, men gjemmer sine kunster som sologitarist til det går helt mot slutten av konserten.

Med over 300 konserter i sekken, er Cortex et ekstremt godt sammensveisa kollektiv. De tar alltid utgangspunkt i en skreven låt, men musikken utvikler seg ofte i retning frijazz. Lurte du på hva crescendo betyr i musikken? Uttrykket brukes for å beskrive at musikken blir stadig høyere og høyre og høyere – helt til alt alt går opp i en høyere enhet i noe som føles som et voldsomt klimaks!

I denne øvelsen er Cortex kort og godt hysterisk gode!

Kvelden vil utvilsomt bli huska fordi Nels Cline ikke bare stakk innom, men virkelig jobba for saken. Men alt som skjedde i tillegg til hans eminente gitarspill var egentlig av samme skyhøye kvalitet. Norsk jazz, altså …

PS På veien mellom Bushman’s Revenge og Cortex fikk jeg med meg det snaut halvtime lange settet til Spekkhogger. Kvartetten (gitar, bass, trommer, tenorsax) spilte en gratiskonsert i talentfabrikken som i år for det meste holder hus på Herr Nilsen under festivalen. De spiller fort som faen! Og høyt som faen! «21st Century Schidzoid Man» på speed! Husk ørepropper om du skal se dem!


Del på Facebook | Del på Bluesky

… og nå med Johan Lindström!

(13.08.26) ”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.


Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?


Brian Blade med … Tuva Halse!

(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Hedvig Mollestad Trio rider igjen

(12.05.25) Sett gjerne ut et nabovarsel. For skal du ha fullt utbytte av denne trioen, må du gi høyttalerne dine en alvorlig omgang.


Bildespesial: Blå 25 år

(03.03.23) I disse dager er den legendariske klubben Blå 25 år. Nå i jubileumsuken pøses det på med kremgode artister og arrangementer. Onsdag kveld skulle hele tre band spille. Ganske ulik profil, fra improjazz, power-metall til doom-metall. Alle tre band med en ting til felles, i kveld skulle det kun være to medlemmer i bandet.


Storbandlederen Hedvig Mollestad

(24.11.22) Det fins ingen grenser for hvilke grenser Hedvig Mollestad er kapabel til å passere.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Ding Dong, Hedvig Mollestad!

(20.03.21) Når Hedvig Mollestad Trio nå gir ut sitt andre album i løpet av mindre enn ett år, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Da velger vi like gjerne Nederland, Melodi Grand Prix, 1975.


En klassiker, Hedvig Mollestad

(20.07.20) Snakk om gigantproduksjon! Og snakk om suksess! Maken til konsert må man antakeligvis til Molde for å finne!


Hedvig Mollestads superband

(17.06.20) Dette er tingingsverket til Vossajazz 2019. Ikke alle bestillingsverk egner seg for mer enn akkurat den ene framførelsen. Med “Ekhidna” er det helt annerledes. Det er for lengst blitt en vedvarende live-suksess, og det var på tide at verket ble foreviga i studio.


Kan jenter spille elektrisk gitar? Lytt!

(08.11.16) Hun gjør narr av alle som mener at rock har noe med kjønn å gjøre.


Nymotens, progressiv progrock

(17.01.12) En ting skal vi ikke ta fra dem, de som stadig vekk steller med progrock: De er flinke til å spille!


Komplett galskap forkledt som J-Pop

(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.


Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?


… og nå med Johan Lindström!

(13.08.26) ”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.


Onsdag på Øya - mye mer enn The Cure

(13.08.26) Mye handlet naturlig nok om The Cures høymesse og slagerparade i Amfiet på Øyafestivalens første dag. Det var imidlertid også mye annet fint hvor franske Oklou nok gjorde mest inntrykk på denne anmelderen med sin følsomme, futuristiske electropop. Dove Ellis og Amyl and The Sniffers leverte også gode sett, og Fuzzycat Organ Quartet viste lovende takter.


Er det svartmetall? Jeg aner ikke.

(12.08.26) Hvordan jeg havnet på dette bandet er jeg litt usikker på. Introen på første låta er som en galskapens sammensurium av The God Machine og Led Zeppelin, før det raser ut i beinhard goth-doom. Eller noe sånt.


Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?