Nymotens, progressiv progrock

En ting skal vi ikke ta fra dem, de som stadig vekk steller med progrock: De er flinke til å spille!


Det blir feil å kalle dem et superband, i betydning veldig kjente og anerkjente musikere. Men medlemmene i El Doom & The Born Electric har bred erfaring. Bandet består av vokalisten Ole Petter Andreassen, gitaristen og organisten Hedvig Mollestad, trommeslageren Håvard Takle Ohr, og gitaristen Brynjar Takle Ohr. Kjennere av den ofte grovt nedvurderte Oslo-rocken veit da at vi har vært innom band som The Cumshots, Thulsa Doom og El Cuero.

Legg til gjesteopptredener av bassisten Nikolai Hængsle Eilertsen (Elephant9), organisten Ståle Storløkken (Elephant9, Supersilent), Mikael Lindquist på hammond, og selveste Jon Eberson på gitar – da begynner det faktisk å ligne på et superband.

Andreassen synger fint (på sitt mest neddempa; ikke ulikt David Bowie), men det er så avgjort de lange instrumentalpartiene som er dette bandets styrke. Velorganisert, er bare fornavnet – slik denne bransjen er kjent for – og tidvis riktig så melodisk. Koringene er også forbilledlig stilreint lagt opp.

Resultatet er låter og et sound som vil appellere til folk som likte Genesis før de ble et popband, så vel som til de som sverga til King Crimson eller Deep Purple. Med andre ord: Kunst & Rock i den aller skjønneste forening. Jazz – med tanke på at Ståle Storløkken og Jon Eberson deltar? Nei!

Om norsk rock får én månedlig utgivelse i klasse med El Doom & The Born Electrics debut, vil 2012 bli et mønsterår.

EL DOOM & THE BORN ELECTRIC
El Doom & The Born Electric
Rune Grammofon/Musikkoperatørene


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hedvig Mollestad Trio rider igjen

(12.05.25) Sett gjerne ut et nabovarsel. For skal du ha fullt utbytte av denne trioen, må du gi høyttalerne dine en alvorlig omgang.


Bildespesial: Blå 25 år

(03.03.23) I disse dager er den legendariske klubben Blå 25 år. Nå i jubileumsuken pøses det på med kremgode artister og arrangementer. Onsdag kveld skulle hele tre band spille. Ganske ulik profil, fra improjazz, power-metall til doom-metall. Alle tre band med en ting til felles, i kveld skulle det kun være to medlemmer i bandet.


Storbandlederen Hedvig Mollestad

(24.11.22) Det fins ingen grenser for hvilke grenser Hedvig Mollestad er kapabel til å passere.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Ding Dong, Hedvig Mollestad!

(20.03.21) Når Hedvig Mollestad Trio nå gir ut sitt andre album i løpet av mindre enn ett år, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Da velger vi like gjerne Nederland, Melodi Grand Prix, 1975.


En klassiker, Hedvig Mollestad

(20.07.20) Snakk om gigantproduksjon! Og snakk om suksess! Maken til konsert må man antakeligvis til Molde for å finne!


Hedvig Mollestads superband

(17.06.20) Dette er tingingsverket til Vossajazz 2019. Ikke alle bestillingsverk egner seg for mer enn akkurat den ene framførelsen. Med “Ekhidna” er det helt annerledes. Det er for lengst blitt en vedvarende live-suksess, og det var på tide at verket ble foreviga i studio.


Kan jenter spille elektrisk gitar? Lytt!

(08.11.16) Hun gjør narr av alle som mener at rock har noe med kjønn å gjøre.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.