Ding Dong, Hedvig Mollestad!

Når Hedvig Mollestad Trio nå gir ut sitt andre album i løpet av mindre enn ett år, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Da velger vi like gjerne Nederland, Melodi Grand Prix, 1975.


Det er muligens tilfeldig, eller – antageligvis tilfeldig. Men siden Mollestad Trio operer med en albumtittel som inkluderer «Ding Dong», er det ikke helt av veien å minne om at den nederlandske pop-gruppa Teach In vant den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix - også kalt Eurovision Song Contest - i 1975. Med melodien «Ding-a-Dong»!

Det ble en helt annen type ding-dong, da Hedvig Mollestad Trio spilte i Stavanger kulturhus for ei uke siden:

Her i PULS har vi digga Hedvig Mollestad i snart et helt tiår. Og det er lenge – Covid-19 har herja kloden vår nå i ett drøyt år!

Sist gang vi hadde gleden av å si dem live, var i Molde i fjor sommer. Da i en helt annen setting. Sjekk vår back-katalog, og du finner resten av vårt intime forhold til denne trioen.

Det er lett å se seg blind på frontfiguren Hedvig Mollestad (gitar), men vær obs på at dette er en trio. Den som glemmer Ellen Brekken (bass) og Ivar Loe Bjørnstad (trommer), begår en stor feil. Det blir som å glemme at Robert Plant og Jimmy Page hadde vært ubrukelige uten John Paul Jones (bass) og John Bonham (trommer) i Led Zeppelin.

Tittelsporet danser rundt John Coltranes «A Love Supreme», og knytter sånn sett båndene mellom avant garde-jazz fra ‘60-tallet og moderne tungrock med røtter i ‘70-tallet.

Men Hedvig Mollestad Trio er 2021 så det holder. Måtte Helse-Verden tillate at de får stå på en stor scene så fort som overhodet mulig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hedvig Mollestad Trio rider igjen

(12.05.25) Sett gjerne ut et nabovarsel. For skal du ha fullt utbytte av denne trioen, må du gi høyttalerne dine en alvorlig omgang.


Bildespesial: Blå 25 år

(03.03.23) I disse dager er den legendariske klubben Blå 25 år. Nå i jubileumsuken pøses det på med kremgode artister og arrangementer. Onsdag kveld skulle hele tre band spille. Ganske ulik profil, fra improjazz, power-metall til doom-metall. Alle tre band med en ting til felles, i kveld skulle det kun være to medlemmer i bandet.


Storbandlederen Hedvig Mollestad

(24.11.22) Det fins ingen grenser for hvilke grenser Hedvig Mollestad er kapabel til å passere.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


En klassiker, Hedvig Mollestad

(20.07.20) Snakk om gigantproduksjon! Og snakk om suksess! Maken til konsert må man antakeligvis til Molde for å finne!


Hedvig Mollestads superband

(17.06.20) Dette er tingingsverket til Vossajazz 2019. Ikke alle bestillingsverk egner seg for mer enn akkurat den ene framførelsen. Med “Ekhidna” er det helt annerledes. Det er for lengst blitt en vedvarende live-suksess, og det var på tide at verket ble foreviga i studio.


Kan jenter spille elektrisk gitar? Lytt!

(08.11.16) Hun gjør narr av alle som mener at rock har noe med kjønn å gjøre.


Nymotens, progressiv progrock

(17.01.12) En ting skal vi ikke ta fra dem, de som stadig vekk steller med progrock: De er flinke til å spille!


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.