En lun aften i gamlebyen, Fredrikstad
Den som leiter, den finner. Lørdag fant vi en lokal kulturperle i Fredrikstad. Christen Hvams sanger er oppsiktsvekkende gode.
/ /
Christen Hvam (70) liker å «fikle med ord». I mange år har han berika avisleserne i Fredrikstad med innsiktsfulle og ordrike omtaler av store og små hendelser i kulturlivet. Når han dikter på frihånd, har det en tendens til å ende opp i sangtekster.
For å plassere ham som poet, er det kanskje enklest å gjengi trosbekjennelsen han ga til beste i forkant av forestillinga?
Jeg tror på folk som holder hardt i tilværelsens stadig mer tynnslitte fortøyninger
Jeg tror på folk som må holde seg i gelenderet når de går i trapper
Og på folk som synes skrukork på vinflasker er helt greit
Jeg tror på stjernene som strøssel over en vinterhimmel i gallauniform
Og på månens bleike tvilling i Vesterelvas mørke glans
Jeg tror på lyse sommerkvelder der lufta er krydra av saltvann
Jeg tror på høytidenes sanger
På melodiene til Joni Michell og den nasale fraseringen til Bob Dylan og røykhosterøsten til Tom Waits og Cohens hvesesa
og på Frank Zappas noteark og lyset i van Goghs lerreter
Jeg tror på stålstrenge-klimpring
På salmer og protestsanger
på fraseringen til Coltrane og lufta i hornet til Miles Davis
på Willie Nelson og alle klodens siste mohikanere
Jeg tror på dikt med ord på avveie og på romaner med vakre setninger
Og folk med munnen full av tjukke l’er
Jeg tror på planlagte tilfeldigheter og det organiserte kaos
Jeg tror på soldatene på den ukrainske slagmarken og barna i Gazas ruiner
Jeg tror på ufornuften og uoppredde senger
på postkasser og papiraviser
Jeg tror på folk som bekymrer seg mer for stearinprisen enn strømprisen
på kelnere med fagstolthet som serverer på hvit damask
Jeg tror på latter som klinger lik mynter i en steintrapp
på ustelte hager preget av årelang planlagt likegyldighet
Jeg tror på alle jordens bundne treller
Jeg tror på dem som tror og på dem som ikke tror
Men mest av alt tror jeg på kyssing i blekt morgenlys
og på varmen i din munn
For å få tonesatt sine tekster, henvendte Hvam seg til sambygdingen Alexander Hermansen -
skuespiller, sanger, pianist, komponist, forfatter, dubber, reklamestemme, journalist, konferansier – blant annet! Det skulle vise seg å være et svært heldig valg. Hermansen har en forkjærlighet for svensk visekunst, noe som kan gi en viss pekepinn på retninga i musikken. Men mange av sangene har et større omfang, i retning Erik Byes klassiker om Våherres klinkekuler.
Hovedvokalist for kvelden bærer navnet Pernille Heckmann. Solid og temperamentsfull, med et vidt spenn både hva følsomhet og stemmeregister angår. Det er ikke vanskelig å forstå at hun har skjønt hva Christen Hvams tekster handler om, hvilket gjør henne i stand til å formidle dem med styrke og troverdighet.
Ved klaveret – Dagfinn Klausen, som også står ansvarlig for arrangementene. Han spiller distinkt og feilfritt (!), både akustisk og elektrisk. Det låter storveis i det intime restaurantlokalet Værk, og det er ikke til å komme fra at du settes i en spesiell stemning blant de mange hundre år gamle bygningene i gamlebyen i Fredrikstad.
Vi fikk en time med kjærlighetssanger og sanger om dette og hint, helt i tråd med Hvams trosbekjennelse. Og ingen ble kansellert, verken på scenen eller i salen, da Klausen og Heckmann avslutta med «I netter med regn – til Gazas kvinner og barn»:
Framtida er lada med fortidas krutt
Veier er sperret. Veier tar slutt
Himmelen er svart, natt overalt
Bomber faller der bomber har falt
Men timer og dager og år,
Er mer enn tida som går
De står i ruiner, de ser etter tegn
I dager som brenner
i netter med regn
Natta brygger sitt sterkeste brygg
I skumringen skyter flammene rygg
Dagene speiles i knuste speil
Himmelen heiser sitt svarte seil
Og krigens kvernende kav
Har lagt håpet ned en oktav
De står i ruiner, de ser etter tegn
I dager som brenner
i netter med regn
Krigens bøller har kvasse klør
Barn blir såret, og barn dør
Bombene faller når det blir kveld
De bøyer nakken og ber for seg selv
En himmelstige uten trinn
Ingen kommer opp og ingen inn
De står i ruiner, de ser etter tegn
I dager som brenner
i netter med regn
Menn marsjerer med døden på slep
Bøddelen er her og strammer sitt grep
Månen skjærer et sår i natten
Blodets skrift er på plakaten
Og orkesteret spiller så falskt
sanger vi ikke har valgt
De står i ruiner, de ser etter tegn
I dager som brenner
i netter med regn
En gripende avslutning på en aften til hygge og ettertanke – økonomisk muliggjort via støtte fra Fredristad Kulturlaug. Det er noe med lokale initiativ som ikke kan måles i kroner og øre, men denne forestillinga kunne fortjene et liv langt utafor Glommas bredder.
Del på Facebook | Del på Bluesky