Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Aiming For Enrike. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Aiming For Enrike. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Aiming For Enrike. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Aiming For Enrike. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Aiming For Enrike. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Aiming For Enrike. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Aiming For Enrike. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Aiming For Enrike. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Aiming For Enrike. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Hymn. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Bildespesial: Blå 25 år

I disse dager er den legendariske klubben Blå 25 år. Nå i jubileumsuken pøses det på med kremgode artister og arrangementer. Onsdag kveld skulle hele tre band spille. Ganske ulik profil, fra improjazz, power-metall til doom-metall. Alle tre band med en ting til felles, i kveld skulle det kun være to medlemmer i bandet.


Hedvig Mollestad og Ingvald Vassbø, Aiming For Enrike, Hymn / Blå / 01.03.23


Med første duo får vi improjazz av og med den sinnsykt dyktige gitaristen Hedvig (Mollestad) og tromisen Ingvald (Vassbø). Her begynner det lavmælt med trommer, knapt hørbart, før det bygges opp med lekne gitar-passasjer og det braker løs med de råeste riff. Ikke som i rock. Heller mer moderne jazz. Med harmonier, skalaer og Gibson-lyder frembragt med bue, som om gitaren var en cello, og Hedvig var medlem i islandske Sigur Ros. Tromme og gitar snakker sammen uten å si et ord. At disse to fungerer godt sammen, overrasker ikke, da Ingvald var med på Mollestads siste skive «Maternity Beat» (2022).

Andre band ut var annonsert som en stor overraskelse. Når teppet går til side, viser det seg å være hardtslående Aiming For Enrike som står på scenen. Her har vi en vanskelig jobb med å definere genre. Prøver oss med power-industri-pop-metall (puh!). Vi får et rytmisk, hardtslående band med vasse gitarer, noe elektronikk, og til dansbare trommerytmer. De kjører et relativt kort sett i høyt tempo til stor begeistring hos de fremmøtte.

Hymn er tredje band ut og hvis kvelden begynte relativt rolig, ble det nå alt annet enn stillhet på Blå. Allerede på den superkorte lydsjekken skjønte vi at volum og intensivitet skulle noen hakk opp. Det spares ikke på noe, og duoen dundrer gjennom ett tett, kompakt deilig høyoktansett med doom-metal.

Sjekk ut programmet til Blå25, veldig mye bra som skjer der fremover.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hedvig Mollestad Trio rider igjen

(12.05.25) Sett gjerne ut et nabovarsel. For skal du ha fullt utbytte av denne trioen, må du gi høyttalerne dine en alvorlig omgang.


Storbandlederen Hedvig Mollestad

(24.11.22) Det fins ingen grenser for hvilke grenser Hedvig Mollestad er kapabel til å passere.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Ding Dong, Hedvig Mollestad!

(20.03.21) Når Hedvig Mollestad Trio nå gir ut sitt andre album i løpet av mindre enn ett år, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Da velger vi like gjerne Nederland, Melodi Grand Prix, 1975.


Hymn – fett, leken, seig sludge

(30.08.20) Interessen for «up and coming»-bands dro meg til Blitz for noen år siden, for blant annet å se denne duoen live, og etter deres opptreden var jeg helt tom for ord. Hva annet kunne man si enn fantastisk! Nå er duoen tilbake med sin andre utgivelse, og med den vil de ganske sikkert markere seg enda mer enn før. For dette er knallbra!


En klassiker, Hedvig Mollestad

(20.07.20) Snakk om gigantproduksjon! Og snakk om suksess! Maken til konsert må man antakeligvis til Molde for å finne!


Hedvig Mollestads superband

(17.06.20) Dette er tingingsverket til Vossajazz 2019. Ikke alle bestillingsverk egner seg for mer enn akkurat den ene framførelsen. Med “Ekhidna” er det helt annerledes. Det er for lengst blitt en vedvarende live-suksess, og det var på tide at verket ble foreviga i studio.


Kan jenter spille elektrisk gitar? Lytt!

(08.11.16) Hun gjør narr av alle som mener at rock har noe med kjønn å gjøre.


Nymotens, progressiv progrock

(17.01.12) En ting skal vi ikke ta fra dem, de som stadig vekk steller med progrock: De er flinke til å spille!


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.