Limbo State – nesten-progrock

Tenk at det fins et norsk band som spiller helt nyskrevne sanger som i hvert fall minner om progrockens storhetstid.


Band og band – Limbo State er vel så langt mest å oppfatte som et prosjekt. Medlemmene heter Ivar Harms Stendahl, Lasse Hafreager og John Alan Reese.

Hvem som gjør hva opplyses verken i coveret eller i strømmetjenestenes «credits», men følgende gir vel en viss pekepinn om hvem som spiller rollen som et slags sentrallager i trioen: «Recorded, arranged, produced & mixed by Lasse Hafreager.»

Alle tre er kreditert som låtskrivere, mens Hafreager oppgis som utøver av elektrisk piano. Men det fins da vitterlig mange flere instrumenter her! Både tangenter og strenger, i hopetall. Mitt kjennskap til «allværsmusikeren» Hafreager, gjør at jeg velger å legge mesteparten av «skylda» på ham.

Hafreager har deltatt på så mange plateinnspillinger og spilt med så mange musikere at han helt sikkert sjøl har mista oversikten. Mest kjent er han vel for samarbeidet i og med Vazelina Bilopphøggers, Åge Aleksandersen & Sambandet og Hellbillies.

Med Limbo State tråkker han nye musikalske stier. Jeg vil ikke kalle det progrock, men mesteparten ligger i grenselandet til progrocken. Og det lukter definitivt 70-tallet lang vei. Alt er «på plass», nøye strukturert.

Du finner ingen eksperimenter eller utskeielser med «rare» taktarter, slik progrock gjerne er kjent for – og melodiføringa er heller ikke for intrikat. Men den er funksjonell, liksom vokalarbeidet best kan karakteriseres sånn; funksjonelt. Ivar Harms Stendahl (I presume?) synger helt OK, uten å glitre.

Men låtene er ytterst smittende, og henger kanskje strengt tatt nøye sammen? Jeg får litt følelsen av en sangsyklus. Om de noen gang skulle greie å få dette opp på en scene, kunne materialet gjerne vært presentert som en liten rockopera.

Sånn bør albumet også konsumeres, fra start til mål. Men vil du ha utvalgte smakebiter, går du til «A Wiser Man», tittelkuttet og «Nothing’s Really New».

Limbo State er et høyst overraskende og originalt tilskudd til den norske rock-floraen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.


Sheryl Crow lyser opp i høstmørket

(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.