Limbo State – nesten-progrock

Tenk at det fins et norsk band som spiller helt nyskrevne sanger som i hvert fall minner om progrockens storhetstid.

Av Arild Rønsen // 25.09.26

Hvem som gjør hva opplyses verken i coveret eller i strømmetjenestenes «credits», men følgende gir vel en viss pekepinn om hvem som spiller rollen som et slags sentrallager i trioen: «Recorded, arranged, produced & mixed by Lasse Hafreager.»

Alle tre er kreditert som låtskrivere, mens Hafreager oppgis som utøver av elektrisk piano. Men det fins da vitterlig mange flere instrumenter her! Både tangenter og strenger, i hopetall. Mitt kjennskap til «allværsmusikeren» Hafreager, gjør at jeg velger å legge mesteparten av «skylda» på ham.

Hafreager har deltatt på så mange plateinnspillinger og spilt med så mange musikere at han helt sikkert sjøl har mista oversikten. Mest kjent er han vel for samarbeidet i og med Vazelina Bilopphøggers, Åge Aleksandersen & Sambandet og Hellbillies.

Med Limbo State tråkker han nye musikalske stier. Jeg vil ikke kalle det progrock, men mesteparten ligger i grenselandet til progrocken. Og det lukter definitivt 70-tallet lang vei. Alt er «på plass», nøye strukturert.

Du finner ingen eksperimenter eller utskeielser med «rare» taktarter, slik progrock gjerne er kjent for – og melodiføringa er heller ikke for intrikat. Men den er funksjonell, liksom vokalarbeidet best kan karakteriseres sånn; funksjonelt. Ivar Harms Stendahl (I presume?) synger helt OK, uten å glitre.

Men låtene er ytterst smittende, og henger kanskje strengt tatt nøye sammen? Jeg får litt følelsen av en sangsyklus. Om de noen gang skulle greie å få dette opp på en scene, kunne materialet gjerne vært presentert som en liten rockopera.

Sånn bør albumet også konsumeres, fra start til mål. Men vil du ha utvalgte smakebiter, går du til «A Wiser Man», tittelkuttet og «Nothing’s Really New».

Limbo State er et høyst overraskende og originalt tilskudd til den norske rock-floraen.