Hedvig Mollestads superband

Dette er tingingsverket til Vossajazz 2019. Ikke alle bestillingsverk egner seg for mer enn akkurat den ene framførelsen. Med “Ekhidna” er det helt annerledes. Det er for lengst blitt en vedvarende live-suksess, og det var på tide at verket ble foreviga i studio.


Hedvig Mollestad har utvikla seg til å bli en av våre mest produktive musikere og komponister. Hun har stadig forsterkeren innstilt på 10+, men utvider sitt repertoar betydelig med “Ekhidna” – navngitt etter et monster fra gresk mytologi.

Hedvig Mollestad gjør en konsert i Bjørnsonhuset under årets Moldejazz – da sammen med Trondheim Jazzorkester. De som måtte ha lurt på om denne tungrock-gitaristen var moden for en sånn oppgave, behøver ikke engste seg. For dette er kort og godt dødsbra.

Hun har med seg et stjerneband som blant annet inkluderer trompeteren Susana Santos Silva. Vanligvis blir hun forbundet med mer frijazz-orientert musikk, men hopper her sømløst inn i Mollestads skrevne partitur – samtidig som hun selvfølgelig får god plass til improvisasjon.

Marte Eberson og Erlend Slettevoll deler på keyboardjobben, med all verdens tangenter til disposisjon. Det låter fett, for å si det forsiktig. Torstein Lofthus slår trommer, Ole Mofjell bedriver perkusjon.

Ingen bassist? Nei, faktisk ikke. Dette, til tross for at det dundrer en «bass» gjennom store deler av dette oppsiktsvekkende mangfoldige kunstverket. Noe lignende har jo skjedd før i musikkhistoria; Ray Manzarek i The Doors brukte basspedalen - selv når han var mest opptatt av tangentene på sitt orgel (de brukte ofte en streit bassist i studio).

Musikken er ofte riffbasert, i tråd med Hedvig Mollestads øvrige karriere - riff som like gjerne kunne vært signert Black Sabbath eller Led Zeppelin. Så åpnes det for lange improviserte partier, før de kan lyde som en moderne utgave av Mahavishnu Orchestra. Kanskje er det på sin plass å ty til det litt gammeldagse uttrykket jazzrock? "One Leaf Left" er som plukka fra Miles Davis' "Live Evil".

Men det er altså så veldig mye mer – og det låter hypermoderne! Et tips: Liker du Motorpsycho?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hedvig Mollestad Trio rider igjen

(12.05.25) Sett gjerne ut et nabovarsel. For skal du ha fullt utbytte av denne trioen, må du gi høyttalerne dine en alvorlig omgang.


Bildespesial: Blå 25 år

(03.03.23) I disse dager er den legendariske klubben Blå 25 år. Nå i jubileumsuken pøses det på med kremgode artister og arrangementer. Onsdag kveld skulle hele tre band spille. Ganske ulik profil, fra improjazz, power-metall til doom-metall. Alle tre band med en ting til felles, i kveld skulle det kun være to medlemmer i bandet.


Storbandlederen Hedvig Mollestad

(24.11.22) Det fins ingen grenser for hvilke grenser Hedvig Mollestad er kapabel til å passere.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Ding Dong, Hedvig Mollestad!

(20.03.21) Når Hedvig Mollestad Trio nå gir ut sitt andre album i løpet av mindre enn ett år, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Da velger vi like gjerne Nederland, Melodi Grand Prix, 1975.


En klassiker, Hedvig Mollestad

(20.07.20) Snakk om gigantproduksjon! Og snakk om suksess! Maken til konsert må man antakeligvis til Molde for å finne!


Kan jenter spille elektrisk gitar? Lytt!

(08.11.16) Hun gjør narr av alle som mener at rock har noe med kjønn å gjøre.


Nymotens, progressiv progrock

(17.01.12) En ting skal vi ikke ta fra dem, de som stadig vekk steller med progrock: De er flinke til å spille!


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.