Hedvig Mollestads superband

Dette er tingingsverket til Vossajazz 2019. Ikke alle bestillingsverk egner seg for mer enn akkurat den ene framførelsen. Med “Ekhidna” er det helt annerledes. Det er for lengst blitt en vedvarende live-suksess, og det var på tide at verket ble foreviga i studio.


Hedvig Mollestad har utvikla seg til å bli en av våre mest produktive musikere og komponister. Hun har stadig forsterkeren innstilt på 10+, men utvider sitt repertoar betydelig med “Ekhidna” – navngitt etter et monster fra gresk mytologi.

Hedvig Mollestad gjør en konsert i Bjørnsonhuset under årets Moldejazz – da sammen med Trondheim Jazzorkester. De som måtte ha lurt på om denne tungrock-gitaristen var moden for en sånn oppgave, behøver ikke engste seg. For dette er kort og godt dødsbra.

Hun har med seg et stjerneband som blant annet inkluderer trompeteren Susana Santos Silva. Vanligvis blir hun forbundet med mer frijazz-orientert musikk, men hopper her sømløst inn i Mollestads skrevne partitur – samtidig som hun selvfølgelig får god plass til improvisasjon.

Marte Eberson og Erlend Slettevoll deler på keyboardjobben, med all verdens tangenter til disposisjon. Det låter fett, for å si det forsiktig. Torstein Lofthus slår trommer, Ole Mofjell bedriver perkusjon.

Ingen bassist? Nei, faktisk ikke. Dette, til tross for at det dundrer en «bass» gjennom store deler av dette oppsiktsvekkende mangfoldige kunstverket. Noe lignende har jo skjedd før i musikkhistoria; Ray Manzarek i The Doors brukte basspedalen - selv når han var mest opptatt av tangentene på sitt orgel (de brukte ofte en streit bassist i studio).

Musikken er ofte riffbasert, i tråd med Hedvig Mollestads øvrige karriere - riff som like gjerne kunne vært signert Black Sabbath eller Led Zeppelin. Så åpnes det for lange improviserte partier, før de kan lyde som en moderne utgave av Mahavishnu Orchestra. Kanskje er det på sin plass å ty til det litt gammeldagse uttrykket jazzrock? "One Leaf Left" er som plukka fra Miles Davis' "Live Evil".

Men det er altså så veldig mye mer – og det låter hypermoderne! Et tips: Liker du Motorpsycho?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hedvig Mollestad Trio rider igjen

(12.05.25) Sett gjerne ut et nabovarsel. For skal du ha fullt utbytte av denne trioen, må du gi høyttalerne dine en alvorlig omgang.


Bildespesial: Blå 25 år

(03.03.23) I disse dager er den legendariske klubben Blå 25 år. Nå i jubileumsuken pøses det på med kremgode artister og arrangementer. Onsdag kveld skulle hele tre band spille. Ganske ulik profil, fra improjazz, power-metall til doom-metall. Alle tre band med en ting til felles, i kveld skulle det kun være to medlemmer i bandet.


Storbandlederen Hedvig Mollestad

(24.11.22) Det fins ingen grenser for hvilke grenser Hedvig Mollestad er kapabel til å passere.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Ding Dong, Hedvig Mollestad!

(20.03.21) Når Hedvig Mollestad Trio nå gir ut sitt andre album i løpet av mindre enn ett år, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Da velger vi like gjerne Nederland, Melodi Grand Prix, 1975.


En klassiker, Hedvig Mollestad

(20.07.20) Snakk om gigantproduksjon! Og snakk om suksess! Maken til konsert må man antakeligvis til Molde for å finne!


Kan jenter spille elektrisk gitar? Lytt!

(08.11.16) Hun gjør narr av alle som mener at rock har noe med kjønn å gjøre.


Nymotens, progressiv progrock

(17.01.12) En ting skal vi ikke ta fra dem, de som stadig vekk steller med progrock: De er flinke til å spille!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.