Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

… og nå med Johan Lindström!

”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.


Bushman's Revenge m/Johan Lindström / Herr Nilsen / 12.08.26


De har holdt det gående i 23 år, og presenterte i kveld mye musikk fra «det vanskelige 12. albumet» - det svært så oppløftende «Ah, Les Vaches!». De gjorde det i utvida format, fra trio til kvartett. Svært utvida, er det riktig å si – for pedal steel-gitarist Johan Lindström er ingen hvemsomhelst!

Lindstöms CV inneholder navn som Elvis Costello, Sly & Robbie, Freddie Wadling og Patti Smith, og må vel kunne kalles norgesvenn, etter samarbeid med Ane Brun og Susanne Sundfør så vel som med Nils Petter Molvær.

Han gjør mye «lun» musikk, ikke minst med sitt eget Tonbruket. Sammen med Bushman’s Revenge snakker vi en langt mer aggressiv tilnærming – tidvis beinhard harving. Ikke enkelt å beskrive; jeg har aldri hørt noen behandle pedal steel-gitaren på samme vis. Vanvittig tøft!

Bushman’s Revenge spiller nær sagt alle typer elektrisk fundert musikk. Fra spell-så-fort-du-kan og så-høyt-du-kan, via softe ballader til reggae-inspirerte rytmer og smått slentrende musikk av typen du gjerne hører amerikanske musikere framfører i påvente av kveldens store stjerne.

Noen ganger spiller de på et vis flere låter i én og samme komposisjon, og på sitt mest brutale kan de utvikle musikken i retning industrimetal. Bassist Tor Egil Kreken er stødigheten sjøl, og trommeslager Gard Nilssen er her der og over alt. Bandets komponist Even Hermansen har jeg aller mest sansen for når han gir gitaren et snev av synthesizer-sound.

Når de er gode, er de himmelropende gode. På sitt middels er de … ganske middels. På Herr Nilsen spilte de jevnt over opp mot sitt beste, til stor og åpenbar glede for et fullstappa lokale.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?


Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?


Brian Blade med … Tuva Halse!

(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!


Komplett galskap forkledt som J-Pop

(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.


Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?


… og nå med Johan Lindström!

(13.08.26) ”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.


Onsdag på Øya - mye mer enn The Cure

(13.08.26) Mye handlet naturlig nok om The Cures høymesse og slagerparade i Amfiet på Øyafestivalens første dag. Det var imidlertid også mye annet fint hvor franske Oklou nok gjorde mest inntrykk på denne anmelderen med sin følsomme, futuristiske electropop. Dove Ellis og Amyl and The Sniffers leverte også gode sett, og Fuzzycat Organ Quartet viste lovende takter.


Er det svartmetall? Jeg aner ikke.

(12.08.26) Hvordan jeg havnet på dette bandet er jeg litt usikker på. Introen på første låta er som en galskapens sammensurium av The God Machine og Led Zeppelin, før det raser ut i beinhard goth-doom. Eller noe sånt.


Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?