Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

… og nå med Johan Lindström!

”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.


Bushman's Revenge m/Johan Lindström / Herr Nilsen / 12.08.26


De har holdt det gående i 23 år, og presenterte i kveld mye musikk fra «det vanskelige 12. albumet» - det svært så oppløftende «Ah, Les Vaches!». De gjorde det i utvida format, fra trio til kvartett. Svært utvida, er det riktig å si – for pedal steel-gitarist Johan Lindström er ingen hvemsomhelst!

Lindstöms CV inneholder navn som Elvis Costello, Sly & Robbie, Freddie Wadling og Patti Smith, og må vel kunne kalles norgesvenn, etter samarbeid med Ane Brun og Susanne Sundfør så vel som med Nils Petter Molvær.

Han gjør mye «lun» musikk, ikke minst med sitt eget Tonbruket. Sammen med Bushman’s Revenge snakker vi en langt mer aggressiv tilnærming – tidvis beinhard harving. Ikke enkelt å beskrive; jeg har aldri hørt noen behandle pedal steel-gitaren på samme vis. Vanvittig tøft!

Bushman’s Revenge spiller nær sagt alle typer elektrisk fundert musikk. Fra spell-så-fort-du-kan og så-høyt-du-kan, via softe ballader til reggae-inspirerte rytmer og smått slentrende musikk av typen du gjerne hører amerikanske musikere framfører i påvente av kveldens store stjerne.

Noen ganger spiller de på et vis flere låter i én og samme komposisjon, og på sitt mest brutale kan de utvikle musikken i retning industrimetal. Bassist Tor Egil Kreken er stødigheten sjøl, og trommeslager Gard Nilssen er her der og over alt. Bandets komponist Even Hermansen har jeg aller mest sansen for når han gir gitaren et snev av synthesizer-sound.

Når de er gode, er de himmelropende gode. På sitt middels er de … ganske middels. På Herr Nilsen spilte de jevnt over opp mot sitt beste, til stor og åpenbar glede for et fullstappa lokale.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gnistrende Live-Evil, Cosmopolite!

(20.08.26) Gjennom et etter hvert langt liv som publikummer, har jeg hatt mange uforglemmelige konsertopplevelser. Det som utspilte seg på Cosmopolite 15. august det herrens år 2026 skriver seg glatt inn på min personlige Topp 5-liste. Og der er nåløyet trangt.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?


Avant garde og jazzrock i skjønn forening

(16.08.26) Brian Blade gjorde tre konserter under årets festival. Dette skulle bli hans mest eksperimentelle, tidvis i avdelinga avant garde.


Tid for å nyte behaget i Maridalen

(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.


Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?


Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?


Brian Blade med … Tuva Halse!

(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.