Sondre Lerche: Faces Down
Om ikke denne anmeldelsen kommer litt seint, mener du? Joda, facts kommer: Saken er at jeg måtte høre skikkelig etter - en, to, tre, fire... hundre ganger - for å sjekke om jeg hørte rett. Sondre Lerche - 19, fra Bergen - har lagd en sann klassiker av et pop-album.
Alder er vanligvis uten betydning i pop-sammenheng. U2 lager eksempelvis like relevant musikk nå som for 20 år sida, og det har eksistert purunge popmusikalske fenomener før unge Lerche. Likevel:
Da Paul McCartney som 20-åring platedebuterte med The Beatles, befant han seg - i forhold til Sondre - på et musikalsk pubertetsnivå. Om vi velger å fortsette Beatles-sporet, tar Sonde Lerche rennafart fra avsatsen som heter "Revolver".
Hva arrangementsmessig rafinnement og melodisk & harmonisk oppfinnsomhet angår - omtrent der David Bowie befant seg da han tidlig på 70-tallet skapte Ziggy Stardust.
Vi snakker om et helt eksepsjonelt naturtalent. Den personlige rådgiver av et eller annet slag som hadde fått Sondre Lerche til å begynne med noe annet enn musikk, ville begått en forbrytelse mot menneskeheten.
Min intuisjon forteller meg at Sondre Lerche ikke er den som ville blakke seg i kampen for pop-priser av det mer materielle slaget. Om jeg har rett, må han i imidlertid forberede sine nærmeste omgivelser på å rydde fornem plass på hyller og vegger.
"Faces Down" er det nærmeste norsk pop noen gang har kommet en sensasjon.
Del på Facebook | Del på Bluesky