Mesterlig Lerche!

Sondre Lerche er på full fart inn i ordlista til musikkpressen i både England og USA. ”Almost Famous”-artikkel i Uncut og forsideoppslag i Paste er bare en av mange anerkjennelser Lerche er tildelt dette året. Her hjemme er han elsket, hatet og misunt. Det kommer han også til å være etter lørdagens opptreden på Øya-festivalen. Men Lerche-skeptikeren får stadig færre kroker å henge drittkastingen sin på.

---

/ /

Av Anders Finslo // 15.08.04

---

Sondre Lerche er i ferd med å bli like flink til å spille, som han har vært til å snakke de siste årene. Gitaren hans sitter like naturlig støpt på han som et hvilket som helst annet kroppslig organ. Stemmen brister aldri. Scenekommentarene er nesten plagsomt skarpe til å komme fra en bergenser. Og som scenefigur har han utviklet en spasmisk signaturdans, som selv den minst musikkinteresserte hadde gjenkjent i en mimekonkurranse.

Det er en stor prestasjon av en 22-åring å fremstå så ferdigutviklet, og så definert og gjenkjennelig, som Sondre Lerche har klart i løpet av snaue fem år i rampelyset. Og han har klart det alene, - i hvert fall så alene det er mulig å være som popartist på et majorselskap i 2004.

I går spilte han hovedsakelig låter fra den kritikerroste ”Two Way Monologue”. Noen av låtene spilte han helt alene, deriblant en ryggfrysende versjon av ”You Know So Well”. Men de fleste låtene ble presentert med et glimrende backingband i ryggen, der blant annet gitarist Kato ”jeg-spiller-for-alle-bergensartister” Ådland sørget for halsbrekkende tandem-magi med Lerches rytmegitar.

Litt til nå, så må også den mannlige delen av Oslopublikummet erkjenne Sondre Lerches storhet. For fortsatt er det våte kvinnehyl som preger applaussekundene mellom låtene hans.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky