Sondre Lerche - et slags livsverk?
Det hender jeg som musikkanmelder møter plater som er så overveldende fine at det kjennes meningsløst å omtale dem med ord. Uansett hva jeg skriver, kan jeg umulig greie å yte «Avatars Of Love» rettferdighet.
86 minutter musikk. Et dobbelt-album i LP-format. Det fins noen klassikere i sjangeren. «Friendship» (Junipher Greene, 1971), «Hjernen er alene (DeLillos, 1989), «Blonde On Blonde» (Bob Dylan, 1966) «The Beatles»/«The White Album» (The Beatles, 1968), «Exile On Main St.» (The Rolling Stones, 1972), «Electric Ladyland» (The Jimi Hendrix Experience, 1968), «Chicago II» (Chicago, 1970), "Goodbye Yellow Brick Road" (Elton John, 1973), "Sign O' The Times" (Prince, 1987), «Sandinista!» (The Clash, trippel-LP, 1980), «The Lamb Lies Down On Broadway» (Genesis, 1974) – og opptil flere utgivelser signert Motorpsycho.
«Avatars Of Love» står faktisk ikke tilbake for noen av disse titlene. Hvis du syns det lyder utenkelig, så forstår jeg det. Men det er sant. Her skjer så mye eksperimentelt, så mange arrangementsmessige finesser, så mye melodisk feinschmeckeri, så mye … pur genialitet. Ja, Sondre Lerche står fram som The Beatles anno 2022. Lerche er ikke like interessert i hitsingler som The Beatles var, men dette er hans «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band».
Vi har tidligere omtalt førstsesingelen – «Dead Of The Night». Og sånn fortsetter det, tro det eller ei! Alt er like fint! Og vi snakker om lange pop-sanger. 14 låter, 86 minutter. «Now She Sleeps Beside Me» er sju minutter nytelse, i et arrangement signert samtidsmusikeren Øyvind Torvund. Praktfullt – og det er ikke så nøye at malen ligger i Leonard Cohens «Suzanne».
Tittelkuttet ligger først på LP nummer to. Who are we, lost in the stars? Credit-lista er lang som et vondt år, men jeg skjønner rett og slett ikke hvordan de har fått det til. Tenorsaksofonisten Kjetil Møster avslutter – og tankene går ganske selvfølgelig til David Bowies avskjedsalbum «Black Star».
Sondre Lerche har selvfølgelig ikke fått til alt dette på egenhånd, på sin tiende studioproduksjon. Mange vil dra kjensel på Kato Ådland, Mathias Tellez, Chris Holm, Vetle Junker, Jørgen Træen – og hans faste band; Aleksander von Mehren (keys), Chris Holm (bass) og Dave Heilman (trommer).
Men intet av dette hadde altså vært mulig, hvis ikke Sondre Lerche hadde skrevet alle låtene.
Det hele avsluttes med balladen «Alone In The Night». Duettpartner: Aurora. Vi er tilbake i Tin Pan Alley – og Irving Berlin, Cole Porter og George Gershwin ville stilt seg i gratulantenes rekker.
Hvis «milepæl i norsk pop-historie» noen gang har vært på sin plass, så er det i tilfelle «Avatars Of Love».
Del på Facebook | Del på Bluesky