Sondre Lerche - et slags livsverk?

Det hender jeg som musikkanmelder møter plater som er så overveldende fine at det kjennes meningsløst å omtale dem med ord. Uansett hva jeg skriver, kan jeg umulig greie å yte «Avatars Of Love» rettferdighet.


86 minutter musikk. Et dobbelt-album i LP-format. Det fins noen klassikere i sjangeren. «Friendship» (Junipher Greene, 1971), «Hjernen er alene (DeLillos, 1989), «Blonde On Blonde» (Bob Dylan, 1966) «The Beatles»/«The White Album» (The Beatles, 1968), «Exile On Main St.» (The Rolling Stones, 1972), «Electric Ladyland» (The Jimi Hendrix Experience, 1968), «Chicago II» (Chicago, 1970), "Goodbye Yellow Brick Road" (Elton John, 1973), "Sign O' The Times" (Prince, 1987), «Sandinista!» (The Clash, trippel-LP, 1980), «The Lamb Lies Down On Broadway» (Genesis, 1974) – og opptil flere utgivelser signert Motorpsycho.

«Avatars Of Love» står faktisk ikke tilbake for noen av disse titlene. Hvis du syns det lyder utenkelig, så forstår jeg det. Men det er sant. Her skjer så mye eksperimentelt, så mange arrangementsmessige finesser, så mye melodisk feinschmeckeri, så mye … pur genialitet. Ja, Sondre Lerche står fram som The Beatles anno 2022. Lerche er ikke like interessert i hitsingler som The Beatles var, men dette er hans «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band».

Vi har tidligere omtalt førstsesingelen – «Dead Of The Night». Og sånn fortsetter det, tro det eller ei! Alt er like fint! Og vi snakker om lange pop-sanger. 14 låter, 86 minutter. «Now She Sleeps Beside Me» er sju minutter nytelse, i et arrangement signert samtidsmusikeren Øyvind Torvund. Praktfullt – og det er ikke så nøye at malen ligger i Leonard Cohens «Suzanne».

Tittelkuttet ligger først på LP nummer to. Who are we, lost in the stars? Credit-lista er lang som et vondt år, men jeg skjønner rett og slett ikke hvordan de har fått det til. Tenorsaksofonisten Kjetil Møster avslutter – og tankene går ganske selvfølgelig til David Bowies avskjedsalbum «Black Star».

Sondre Lerche har selvfølgelig ikke fått til alt dette på egenhånd, på sin tiende studioproduksjon. Mange vil dra kjensel på Kato Ådland, Mathias Tellez, Chris Holm, Vetle Junker, Jørgen Træen – og hans faste band; Aleksander von Mehren (keys), Chris Holm (bass) og Dave Heilman (trommer).

Men intet av dette hadde altså vært mulig, hvis ikke Sondre Lerche hadde skrevet alle låtene.

Det hele avsluttes med balladen «Alone In The Night». Duettpartner: Aurora. Vi er tilbake i Tin Pan Alley – og Irving Berlin, Cole Porter og George Gershwin ville stilt seg i gratulantenes rekker.

Hvis «milepæl i norsk pop-historie» noen gang har vært på sin plass, så er det i tilfelle «Avatars Of Love».


Del på Facebook | Del på Bluesky

Suksess med unplugged på Månefestivalen

(25.07.25) Norges triveligste festival er i gang. Månefestivalen, i gamlebyen i Fredrikstad. Mellom sjarmerende småhus og gamle festningsbygg, er det for 25. gang duket for 3 dager med festival med musikk av ulik profil. Selve hovedfestivalen har 2 scener, Hovedscenen (Tøihusgaarden) med en kapasitet på 2500 (?) og den hyggelige bakhagen, i umiddelbar nærhet. Området har i tillegg mange ulike gratis kulturtilbud for alle. Sympatisk og mangfoldig som alltid, og Gamlebyen er kledd opp, og klar for fest.


Sondre Lerche gjør coverversjoner til originaler

(20.10.23) Sondre Lerche leverer et cover-album som på alle vis gjør det til et originalt Sondre Lerche-album. Overveldende, grensesprengende bra.


Sondre Lerche setter oss på prøve

(15.10.21) Vi har ikke for vane å anmelde singler her i PULS. Men det er mulig å gjøre unntak, ikke minst når en av våre store låtskrivere gir ut én låt – med varighet 10:07.


Et verbalt møte med Sondre Lerche

(22.07.21)


Sondre Lerche sprenger alle grenser

(07.06.20) Det hender det dukker opp album der man som anmelder blir sittende smått målløs. Hvordan er det mulig å få til dette, liksom?


Sondre Lerche briljerer som forfatter

(18.05.20) Sondre Lerche er en rev med mystiske akkorder. Men han er også en ordets mann, også i skriftlig forstand.


Live rapport fra Sondre Lerches karantene-stue

(18.03.20) «My Hands Are Shaking», synger Sondre Lerche, og hamrer løs på gitaren. For en gitarist han er!


Mellomgenerasjonen leverer

(18.03.17) For noen unge herremenn vi har! Nå, i dag, i norsk popmusikk!


Sondre Lerche: Dan In Real Life

(16.11.07) Bergenseren Lerche har til tross for sin unge alder opplevd mer enn de fleste. I forbindelse med filmen ”Dan In Real Life” fikk han i tillegg lov til å skrive nesten all filmmusikken noe som må sies å være meget spektakulært. Med bøttevis av oppmerksomhet gjennom tonnevis av amerikansk markedsføring og opptreden på David Letterman må vel også albumet være knall?


Sondre Lerche - The American Dream?

(15.10.07) Lerche har fått muligheten til å opptre foran millioner av amerikanere på det alltid like populære "The Late Show with David Letterman" i morgen kveld kl.23.30 amerikansk tid. Sondre skal spille låta "To Be Surprised" fra soundtracket til "Dan In Real Life".


Sondre Lerche And The Faces Down: Phantom Punch

(22.06.07) It's all in the punchline, synger Sondre Lerche i tittelkuttet. Men han kan umulig mene det. Han er nemilg en artist som til de grader søker detaljrikdommen - den som fins langt utafor den popmusikken Roxette så forbilledlig kalte "don't bore us, get to the chorus"-sjangeren.


"Phantom Punch", mener Sondre Lerche

(26.01.07) Mandag 19. februar kommer fjerde album fra Sondre Lerche: "Phantom Punch".


Sondre Lerche And The Faces Down Quartet: Duper Sessions

(08.03.06) A major minor detail. That’s the question. “Duper Sessions” er popmusikk slik jazzfolket liker den. Det vil si popmusikk slik den hørtes ut et drøyt halvt århundre tilbake i tid – da jazzen jo VAR popmusikk. Progressivt?


Sondre Lerche i duett med Karin Krog

(20.02.06) Sondre Lerche synger duett med jazzlegenden Karin Krog i P3Sessions.


Mesterlig Lerche!

(15.08.04) Sondre Lerche er på full fart inn i ordlista til musikkpressen i både England og USA. ”Almost Famous”-artikkel i Uncut og forsideoppslag i Paste er bare en av mange anerkjennelser Lerche er tildelt dette året. Her hjemme er han elsket, hatet og misunt. Det kommer han også til å være etter lørdagens opptreden på Øya-festivalen. Men Lerche-skeptikeren får stadig færre kroker å henge drittkastingen sin på.


Sondre Lerche møter Milton Nascimento

(07.05.04) Sondre Lerches siste album er tilegna den brasilianske vokalisten Milton Nascimento. Da dette kom Nascimento for øret, ytra han ønske om å møte nordmannen. Nå skal de spille sammen på Kongsberg Jazzfestival.


Sondre Lerche: Faces Down

(17.10.01) Om ikke denne anmeldelsen kommer litt seint, mener du? Joda, facts kommer: Saken er at jeg måtte høre skikkelig etter - en, to, tre, fire... hundre ganger - for å sjekke om jeg hørte rett. Sondre Lerche - 19, fra Bergen - har lagd en sann klassiker av et pop-album.


Sondre Lerche: No One’s Gonna Come EP

(23.06.01) 18 år gamle Sondre Lerche fra Bergen er blitt vår nye yndling i norsk singer/songwriter-tradisjon, og på sin andre EP bekrefter Sondre at det virkelig er noe på gang. Og som han sier selv: "Jeg vil heller glede noen mye, eller å glede alle litteranne."


Sondre Lerche: You Know So Well EP

(27.03.01) Denne unge og lovende bergenseren skriver både tekst og musikk selv. På sin første EP gjør han dermed det ikke mange unge artister klarer i dag. Nemlig å komme med en lovende debut og samtidig ha troverdigheten i behold.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.