Sondre Lerche briljerer som forfatter

Sondre Lerche er en rev med mystiske akkorder. Men han er også en ordets mann, også i skriftlig forstand.


Sondre Lerche har samla noen av sine beste essayer. Noen av dem har jeg lest i Musikkmagasinet (Klassekampen), men han leverer også helt nye tekster. Fornøyelig lesning tvers gjennom, og Lerche er virkelig en god skribent. Dette er ikke en musiker som har fått hjelp av en profesjonell forfatter.

Sondre Lerche er kjempeflink til å anmelde både konserter og album. Så han er hjertelig velkommen i PULS’ spalter, hvis han skulle ha noe på hjertet og som må ut til folket så fort som mulig.

Lerche er superfan av a-ha. Bandet, og spesielt Morten Harket, har tilsynelatende vært formativt for hans liv som musiker. Essayet om «A Kind of Christmas Card» er sjelsettende bra. Hvilken låt dette er! Jeg glemmer aldri første gang jeg hørte den. Jeg sto på bussen fra Trondheim til Værnes, og tenkte: Dette må da være Ian Hunter?! Så var det Morten Harket!

Han skriver om Tin Pan Alley-komponisten Cole Porter, og spesielt om U2s versjon av «Night and Day». Jeg syns han kunne tatt med seg Bonos duett med Frank Sinatra i samme slengen: «I’ve Got You Under My Skin». Det er ikke ofte Frank Sinatra blir sunget av scenen!

Sondre Lerche skriver «pianolåter på gitar», helt korrekt. Det er nok derfor han er opptatt av komponister som Paddy McAloon (Prefab Sprout), Elvis Costello, XTC, Steely Dan og Burt Bacharach (han kunne gjerne lagt til Stevie Wonder) - artister som skriver «vanskelig» popmusikk, men som likevel får det til å låte som pop-hits. De som bruker «jazz-akkorder», som Lerche sier det.

Lerche skriver at han har gjort forsøk på å skrive låter med bare tre akkorder, men fant fort ut at det ikke var noe for ham. Han spiller ikke på samme bane som rock-historikeren Trygve Mathisen beskriver i «Tre grep og sannheten – norsk punk 1977-1980». Lerche sier det sånn: «Livet kunne blitt så annerledes, så grått og trist med bare de samme tre akkordene og én sannhet.»

Likevel behandles for eksempel Kygo med respekt i denne boka, en artist som i mine ører bruker mye mindre enn tre akkorder (forstå meg rett). Og forfatteren elsker Kylie Minogue! Enig! Hun er en av de svært få popartistene om hvem jeg kan si at jeg liker alt hun har gjort. «Light Years». «Fever».

Du får historier om Milton Nascimento og politikken i Brasil, om «gubbene» anført av Thorstein Selvik i Dagens Næringsliv, om å løpe maraton til tonene av ambient/kunst-musikken til Kim Myhr og Steve Reich. Ja, Sondre Lerche har begynt å løpe flere mil om dagen borte i Hollywood!

Jeg har kommet meg gjennom mange bøker om musikk, antageligvis alt for mange. Dette er en av de beste jeg har lest.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Suksess med unplugged på Månefestivalen

(25.07.25) Norges triveligste festival er i gang. Månefestivalen, i gamlebyen i Fredrikstad. Mellom sjarmerende småhus og gamle festningsbygg, er det for 25. gang duket for 3 dager med festival med musikk av ulik profil. Selve hovedfestivalen har 2 scener, Hovedscenen (Tøihusgaarden) med en kapasitet på 2500 (?) og den hyggelige bakhagen, i umiddelbar nærhet. Området har i tillegg mange ulike gratis kulturtilbud for alle. Sympatisk og mangfoldig som alltid, og Gamlebyen er kledd opp, og klar for fest.


Sondre Lerche gjør coverversjoner til originaler

(20.10.23) Sondre Lerche leverer et cover-album som på alle vis gjør det til et originalt Sondre Lerche-album. Overveldende, grensesprengende bra.


Sondre Lerche - et slags livsverk?

(03.04.22) Det hender jeg som musikkanmelder møter plater som er så overveldende fine at det kjennes meningsløst å omtale dem med ord. Uansett hva jeg skriver, kan jeg umulig greie å yte «Avatars Of Love» rettferdighet.


Sondre Lerche setter oss på prøve

(15.10.21) Vi har ikke for vane å anmelde singler her i PULS. Men det er mulig å gjøre unntak, ikke minst når en av våre store låtskrivere gir ut én låt – med varighet 10:07.


Et verbalt møte med Sondre Lerche

(22.07.21)


Sondre Lerche sprenger alle grenser

(07.06.20) Det hender det dukker opp album der man som anmelder blir sittende smått målløs. Hvordan er det mulig å få til dette, liksom?


Live rapport fra Sondre Lerches karantene-stue

(18.03.20) «My Hands Are Shaking», synger Sondre Lerche, og hamrer løs på gitaren. For en gitarist han er!


Mellomgenerasjonen leverer

(18.03.17) For noen unge herremenn vi har! Nå, i dag, i norsk popmusikk!


Sondre Lerche: Dan In Real Life

(16.11.07) Bergenseren Lerche har til tross for sin unge alder opplevd mer enn de fleste. I forbindelse med filmen ”Dan In Real Life” fikk han i tillegg lov til å skrive nesten all filmmusikken noe som må sies å være meget spektakulært. Med bøttevis av oppmerksomhet gjennom tonnevis av amerikansk markedsføring og opptreden på David Letterman må vel også albumet være knall?


Sondre Lerche - The American Dream?

(15.10.07) Lerche har fått muligheten til å opptre foran millioner av amerikanere på det alltid like populære "The Late Show with David Letterman" i morgen kveld kl.23.30 amerikansk tid. Sondre skal spille låta "To Be Surprised" fra soundtracket til "Dan In Real Life".


Sondre Lerche And The Faces Down: Phantom Punch

(22.06.07) It's all in the punchline, synger Sondre Lerche i tittelkuttet. Men han kan umulig mene det. Han er nemilg en artist som til de grader søker detaljrikdommen - den som fins langt utafor den popmusikken Roxette så forbilledlig kalte "don't bore us, get to the chorus"-sjangeren.


"Phantom Punch", mener Sondre Lerche

(26.01.07) Mandag 19. februar kommer fjerde album fra Sondre Lerche: "Phantom Punch".


Sondre Lerche And The Faces Down Quartet: Duper Sessions

(08.03.06) A major minor detail. That’s the question. “Duper Sessions” er popmusikk slik jazzfolket liker den. Det vil si popmusikk slik den hørtes ut et drøyt halvt århundre tilbake i tid – da jazzen jo VAR popmusikk. Progressivt?


Sondre Lerche i duett med Karin Krog

(20.02.06) Sondre Lerche synger duett med jazzlegenden Karin Krog i P3Sessions.


Mesterlig Lerche!

(15.08.04) Sondre Lerche er på full fart inn i ordlista til musikkpressen i både England og USA. ”Almost Famous”-artikkel i Uncut og forsideoppslag i Paste er bare en av mange anerkjennelser Lerche er tildelt dette året. Her hjemme er han elsket, hatet og misunt. Det kommer han også til å være etter lørdagens opptreden på Øya-festivalen. Men Lerche-skeptikeren får stadig færre kroker å henge drittkastingen sin på.


Sondre Lerche møter Milton Nascimento

(07.05.04) Sondre Lerches siste album er tilegna den brasilianske vokalisten Milton Nascimento. Da dette kom Nascimento for øret, ytra han ønske om å møte nordmannen. Nå skal de spille sammen på Kongsberg Jazzfestival.


Sondre Lerche: Faces Down

(17.10.01) Om ikke denne anmeldelsen kommer litt seint, mener du? Joda, facts kommer: Saken er at jeg måtte høre skikkelig etter - en, to, tre, fire... hundre ganger - for å sjekke om jeg hørte rett. Sondre Lerche - 19, fra Bergen - har lagd en sann klassiker av et pop-album.


Sondre Lerche: No One’s Gonna Come EP

(23.06.01) 18 år gamle Sondre Lerche fra Bergen er blitt vår nye yndling i norsk singer/songwriter-tradisjon, og på sin andre EP bekrefter Sondre at det virkelig er noe på gang. Og som han sier selv: "Jeg vil heller glede noen mye, eller å glede alle litteranne."


Sondre Lerche: You Know So Well EP

(27.03.01) Denne unge og lovende bergenseren skriver både tekst og musikk selv. På sin første EP gjør han dermed det ikke mange unge artister klarer i dag. Nemlig å komme med en lovende debut og samtidig ha troverdigheten i behold.


Et overfladisk portrett av Magne Furuholmen

(04.06.25) Han skulle kanskje hatt navnet Mange, ikke Magne. For Magne Furuholmen er en mann med mange jern i ilden.


Jo Nesbøs krim om et slitent USA

(09.01.25) «Minnesota» er handlingsmetta og spennende som fy. Men dypest sett er dette noe langt mer, og noe ganske annet, enn en krimroman.


Kjartan Fløgstads sangskatt i bokform

(28.12.24) Kjartan Fløgstad er en rimsmed par excellence. Og ja – han danser med orda.


David Bowie og Joy Division – hvem var viktigst?

(09.12.24) Børre Haugstad er i gang med et slags livsverk. I år har han kommet til nummer 6 i serien om vinylens historie.


Rockheim – en turbulent historie

(03.12.24) Direktører har kommet og gått. Men Terje Nilsen er den samlende figuren for Rockheim. Hans motto: «Vi snakker om å ta vare på vår kulturarv, det er det som er mandatet og Rockheims ansvar.»


Highway 61 – om veldig mye annet enn Bob Dylan

(22.11.24) Alle som har bare litt kjennskap til Bob Dylan, vil umiddelbart tro at ei bok som har «Highway 61» i tittelen – vel, den må handle om Bob Dylan. Men dette er ikke ei bok om Bob Dylan, selv om den også handler om Bob Dylan.