Ebbot Lundberg. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Ebbot Lundberg. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Ebbot Lundberg. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Ebbot Lundberg. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Sol Heilo. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Sol Heilo. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Sol Heilo. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Sol Heilo. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Øystein Greni. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Øystein Greni. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Øystein Greni. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Sondre Lerche. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Sondre Lerche. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Sondre Lerche. Foto: Per Otto Oppi Christiansen

Suksess med unplugged på Månefestivalen

Norges triveligste festival er i gang. Månefestivalen, i gamlebyen i Fredrikstad. Mellom sjarmerende småhus og gamle festningsbygg, er det for 25. gang duket for 3 dager med festival med musikk av ulik profil. Selve hovedfestivalen har 2 scener, Hovedscenen (Tøihusgaarden) med en kapasitet på 2500 (?) og den hyggelige bakhagen, i umiddelbar nærhet. Området har i tillegg mange ulike gratis kulturtilbud for alle. Sympatisk og mangfoldig som alltid, og Gamlebyen er kledd opp, og klar for fest.


Ebbot Lundberg, Sol Heilo, Øystein Greni, Sondre Lerche / Månefestivalen, Fredrikstad / 24.07.25


På dag 1, torsdag, er det scenen i teltet i den hyggelige bakhagen som tas i bruk. Det er varmt, og det er intimt. Det sikrer tett publikumskontakt og passer ypperlig til en slags "unplugged"-aften, der etablerte artister viste seg fra sine mest personlige sider.

Ebbot Lundberg

Først ut var den svenske kultfiguren og frontmann i The Soundtrack of Our Lives. Ebbot skapte en nærmest meditativ stemning med sin dype vokal og sitt psykedeliske uttrykk – en reise inn i kosmisk rock og spirituell refleksjon. Stemmen er også kraftfull, og for en liten time "eier han" hele Fredrikstad. En fet tolkning av The Doors´ "The End" på slutten av settet blir et av mange høydepunkt for undertegnede.

Sol Heilo

«Alle» har vel hørt om tyveriet av tilhengeren til multikunstner og tidligere Katzenjammer-medlem, Sol Heilo - den hun ble frarøvet rett før jul, og som gjennom over 40.000 (!) delinger i SoMe, gjorde at alle instrumenter ++ kom til rette. Flott med gode hjelpers, og godt er det å ha henne på tilbake på veien.

Denne lekne og allsidige artisten som trakterer alle instrumenter. Godt hjulpet av en solid bassist drar hun oss gjennom kjente og publikumsvennlige låter. Med bare et knippe instrumenter og sterk tilstedeværelse leverte hun en fargerik og sårbar konsert – personlig, poetisk og full av varme.

Øystein Greni

Rimelig nedpå kan man si, der Øystein G. i shorts, sandaler og sommerskjorte. Bare tilfeldig tusler Bigbang-veteranen opp på den 5 cm høye scenen. Han har med seg div. gitarer - og mange, svært mange, kjente låter. Selv om han valgte å legge vekk rockemaskinen for en kveld, høres det ut som om han er flere.

Resultatet ble ærlig, rått og nedpå – med låter som traff både hjerte og ryggmarg. Til rimelig høy allsangfaktor. En unik sjanse til å høre og se Greni uten filter fremføre hovedsakelig låter fra Bigbang, men altså i en nedstrippet og akustisk utgave.

Sondre Lerche

Med sin distinkte stemme og melodiske teft hadde Lerche publikum i sin hule hånd fra første akkord. Han blandet nytt og gammelt, sårhet og sjarm – og viste hvorfor han er en av Norges mest populære låtskrivere.

Det ble en kveld som beviste at de store øyeblikkene ofte skjer i det små. Tøft med denne nedstrippede kvelden, vi gleder oss til fortsettelsen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Månefestivalen 25 år - festen fortsetter!

(28.07.25) Gjennom helgen viste det seg at verken været, artister eller publikum sviktet Månefestivalens store bursdagsfeiring. Ikke mange festivaler med pop/rock-profil som har holdt på like lenge. Du har Øya selvsagt, arvtakeren til Kalvøya som har holdt på siden 1999, Raumarock (Åndalsnes 2002), Bukta (Tromsø 2004) - ellers ikke mange. Derfor gledelig å være tilstede og feire kvart-århundre-jubilanten.


Sondre Lerche gjør coverversjoner til originaler

(20.10.23) Sondre Lerche leverer et cover-album som på alle vis gjør det til et originalt Sondre Lerche-album. Overveldende, grensesprengende bra.


Sondre Lerche - et slags livsverk?

(03.04.22) Det hender jeg som musikkanmelder møter plater som er så overveldende fine at det kjennes meningsløst å omtale dem med ord. Uansett hva jeg skriver, kan jeg umulig greie å yte «Avatars Of Love» rettferdighet.


Sondre Lerche setter oss på prøve

(15.10.21) Vi har ikke for vane å anmelde singler her i PULS. Men det er mulig å gjøre unntak, ikke minst når en av våre store låtskrivere gir ut én låt – med varighet 10:07.


Et verbalt møte med Sondre Lerche

(22.07.21)


Sondre Lerche sprenger alle grenser

(07.06.20) Det hender det dukker opp album der man som anmelder blir sittende smått målløs. Hvordan er det mulig å få til dette, liksom?


Sondre Lerche briljerer som forfatter

(18.05.20) Sondre Lerche er en rev med mystiske akkorder. Men han er også en ordets mann, også i skriftlig forstand.


Live rapport fra Sondre Lerches karantene-stue

(18.03.20) «My Hands Are Shaking», synger Sondre Lerche, og hamrer løs på gitaren. For en gitarist han er!


Mellomgenerasjonen leverer

(18.03.17) For noen unge herremenn vi har! Nå, i dag, i norsk popmusikk!


Sondre Lerche: Dan In Real Life

(16.11.07) Bergenseren Lerche har til tross for sin unge alder opplevd mer enn de fleste. I forbindelse med filmen ”Dan In Real Life” fikk han i tillegg lov til å skrive nesten all filmmusikken noe som må sies å være meget spektakulært. Med bøttevis av oppmerksomhet gjennom tonnevis av amerikansk markedsføring og opptreden på David Letterman må vel også albumet være knall?


Sondre Lerche - The American Dream?

(15.10.07) Lerche har fått muligheten til å opptre foran millioner av amerikanere på det alltid like populære "The Late Show with David Letterman" i morgen kveld kl.23.30 amerikansk tid. Sondre skal spille låta "To Be Surprised" fra soundtracket til "Dan In Real Life".


Sondre Lerche And The Faces Down: Phantom Punch

(22.06.07) It's all in the punchline, synger Sondre Lerche i tittelkuttet. Men han kan umulig mene det. Han er nemilg en artist som til de grader søker detaljrikdommen - den som fins langt utafor den popmusikken Roxette så forbilledlig kalte "don't bore us, get to the chorus"-sjangeren.


"Phantom Punch", mener Sondre Lerche

(26.01.07) Mandag 19. februar kommer fjerde album fra Sondre Lerche: "Phantom Punch".


Sondre Lerche And The Faces Down Quartet: Duper Sessions

(08.03.06) A major minor detail. That’s the question. “Duper Sessions” er popmusikk slik jazzfolket liker den. Det vil si popmusikk slik den hørtes ut et drøyt halvt århundre tilbake i tid – da jazzen jo VAR popmusikk. Progressivt?


Sondre Lerche i duett med Karin Krog

(20.02.06) Sondre Lerche synger duett med jazzlegenden Karin Krog i P3Sessions.


Mesterlig Lerche!

(15.08.04) Sondre Lerche er på full fart inn i ordlista til musikkpressen i både England og USA. ”Almost Famous”-artikkel i Uncut og forsideoppslag i Paste er bare en av mange anerkjennelser Lerche er tildelt dette året. Her hjemme er han elsket, hatet og misunt. Det kommer han også til å være etter lørdagens opptreden på Øya-festivalen. Men Lerche-skeptikeren får stadig færre kroker å henge drittkastingen sin på.


Sondre Lerche møter Milton Nascimento

(07.05.04) Sondre Lerches siste album er tilegna den brasilianske vokalisten Milton Nascimento. Da dette kom Nascimento for øret, ytra han ønske om å møte nordmannen. Nå skal de spille sammen på Kongsberg Jazzfestival.


Sondre Lerche: Faces Down

(17.10.01) Om ikke denne anmeldelsen kommer litt seint, mener du? Joda, facts kommer: Saken er at jeg måtte høre skikkelig etter - en, to, tre, fire... hundre ganger - for å sjekke om jeg hørte rett. Sondre Lerche - 19, fra Bergen - har lagd en sann klassiker av et pop-album.


Sondre Lerche: No One’s Gonna Come EP

(23.06.01) 18 år gamle Sondre Lerche fra Bergen er blitt vår nye yndling i norsk singer/songwriter-tradisjon, og på sin andre EP bekrefter Sondre at det virkelig er noe på gang. Og som han sier selv: "Jeg vil heller glede noen mye, eller å glede alle litteranne."


Sondre Lerche: You Know So Well EP

(27.03.01) Denne unge og lovende bergenseren skriver både tekst og musikk selv. På sin første EP gjør han dermed det ikke mange unge artister klarer i dag. Nemlig å komme med en lovende debut og samtidig ha troverdigheten i behold.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.