Sondre Lerche And The Faces Down: Phantom Punch
It's all in the punchline, synger Sondre Lerche i tittelkuttet. Men han kan umulig mene det. Han er nemilg en artist som til de grader søker detaljrikdommen - den som fins langt utafor den popmusikken Roxette så forbilledlig kalte "don't bore us, get to the chorus"-sjangeren.
Sondre Lerche trekker veksler på all moderne popmusikalsk historie; fra USAs 40- og 50-atll, til The Beatles og Radiohead. Sånn sett er han i musikalsk familie med Paul McCartney. Ja - avslutningslåta, "Happy Birthday Girl" er så McCartney at ingen ville stussa om den lå midt i et av Sir Pauls egne album.
"Phantom Punch" er et album til å bli skikkelig glad i. Det er tidvis smått vanskelig tilgjengelig, men den tilstanden opphører å eksistere om du gjør som jeg har gjort: Ha den i bakgrunnen mens du steller med alt mulig annet, og du oppdager etter hvert at du synger med på stadig flere strofer.
Og så er det noe med soundet til The Faces Down, dette helt enkle trommer-bass-gitar oppsettet. Det låter så riktig - og de er sannelig i stand til å køle på så det holder.
Elvis Costello har benytta Sondre Lerche som support, og det er neppe noen tilfeldighet. Elvis er ikke akkurat kjent for å la tilfeldighetene råde, og her har han valgt helt rett: Sondre Lerche er virkelig vårt svar på Elvis Costello.
Om jeg hadde sitti i arrangementskomitéen for Paul McCartneys 70-års lag - for tre dager siden var den bare fem år unna - ville jeg sporenstreks booka musikken: Elvis Costello & The Attractions og Sondre Lerche & The Faces Down.
Det hadde vært noe, Sondre!
Du som leser dette står nok uansett ikke på gjestelista til det partyet. Men du skal vite at du har en god erstatning i "Phantom Punch" - et helt usedvanlig flott popalbum.
Del på Facebook | Del på Bluesky