Sondre Lerche: No Ones Gonna Come EP
18 år gamle Sondre Lerche fra Bergen er blitt vår nye yndling i norsk singer/songwriter-tradisjon, og på sin andre EP bekrefter Sondre at det virkelig er noe på gang. Og som han sier selv: "Jeg vil heller glede noen mye, eller å glede alle litteranne."
Med beina solid plantet i The Beatles, er tittelsporet en strålende låt med en tørr og smakfull produksjon. Halvjazza, drivende og fengende. Det høres at Lerche har hørt på en annen bergenser, nemlig Frank Hammersland. Vokalfraseringen er som hentet fra Pogo Pops og Popium, som igjen har hentet inspirasjonen fra Paul og John fra The Beatles.
Det er noe ekte over Sondre Lerche. Han er troverdig som stiller opp med kassegitaren sin overalt, og synger og spiller som ekte artister og komponister gjør. Og der Lene Marlin svikter live, og lager overprodusert og overfladisk gudoghvermann-pop uten videre særpreg, fungerer Sondre Lerche mye bedre med låter rett fra hjertet.
De tre andre sporene på skiva er snekret sammen i hjemmestudioet til Lerche. Med akustisk gitar og ørlite perkusjon tar han oss gjennom "Living Lounge". En melankolsk og naken låt med bossanova-feel over seg.
"Personal Crime" er innspilt med samme studio-idé, igjen med akustisk gitar og pålagt kor og perkusjon. Det virker som disse "hjemme-låtene" er laget med tanke om å ikke bruke fullt band på dem. Dette er også formen Sondre Lerche fremfører ting live, helt alene med kassegitaren.
Sondre Lerche forlater oss denne gangen med "Single-hand Affairs", som er en artig liten sak. Her har vår mann virkelig lekt seg hjemme i stua, og viser at han er svært så kreativ med lyder og stemninger. Et skikkelig gjennomsyra orgel følger oss gjennom hele låta, og på topp ligger Sondre og gitaren.
Det er virkelig grunn til å glede seg til denne guttens albumdebut som kommer i september. Tiden er inne for en ung, norsk og skikkelig kreativ soloartist av dette kaliberet, og jeg føler meg sikker på at Sondre vil levere varene.
Del på Facebook | Del på Bluesky