Sondre Lerche setter oss på prøve

Vi har ikke for vane å anmelde singler her i PULS. Men det er mulig å gjøre unntak, ikke minst når en av våre store låtskrivere gir ut én låt – med varighet 10:07.

Av Arild Rønsen // 15.10.21

Er dette en poplåt? «Dead Of The Night» er komponert, skrudd sammen og framført av en popmusiker (sammen med produsent Kato Ådland). Men Lerche har neppe gjort seg noen tanker om at dette skal bli en radio-hit. Skjønt, det har skjedd før. Du har sikkert sett filmen om Freddie Mercury, «Bohemian Rhapsody»? Da de var klar med sitt fjerde album, «A Night At The Opera» (1975), insisterte Queen på at den nesten seks minutter lange «Bohemian Rhapsody» skulle være første singel – til plateselskapets store fortvilelse. («En sang på nesten seks minutter vil aldri i verden bli spilt på radio!») Vi veit hva som skjedde - og hva som fortsatt skjer, gang på gang, på hitlistene verden over.

Queen sto på solide skuldre da de sto fast på sitt valg. Ti år tidligere var Bob Dylan tindrende klar på at «Like A Rolling Stone» måtte være singel fra «Highway 61 Revisited» (1965). Den sangen varte i 6 minutter og 10 sekunder, og vi veit også hvordan dét gikk.

Midt i mellom, i 1968, leverte The Beatles «Hey Jude». Den tikka inn på 7 minutter og 11 sekunder – og resten er historie. Kanskje er «Hey Jude» den sangen som synges aller mest på fotballtribuner 50 år seinere? Den er til og med adoptert av Manchester City-fansen – ikke akkurat noe naturlig valg for supportere som hater alt som har med Liverpool å gjøre! Bortsett altså, fra The Beatles og «Hey Jude»!

I fjor ga Bob Dylan nok en gang faen i alt som har med «radioformat» å gjøre, og ga ut «Murder Most Foul» (16:55). Han gjør jo som han vil; i 1997 serverte han den 16 minutter og 31 sekunder lange bluesen «Highlands».

Det fins lignende, mystiske blinkskudd i jazzmusikken. Jozef Zawinul skreiv «Mercy, Mercy, Mercy» lenge før han fant opp Weather Report. Den komposisjonen ble seinere en stor (radio)hit for saksofonisten Cannonball Adderley, og samtidig med det fantastiske storbandet Buddy Rich Orchestra. Det samme skjedde med den over sju minutter lange Paul Desmond-komposisjonen «Take Five». En giganthit for Dave Brubeck Quartet tidlig på ’60-tallet – og det musikalske utgangspunktet for Arne Bendiksens «Intet er nytt under solen», som Åse Kleveland sang til en tredjeplass i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1966! For ikke å snakke om «MacArthur Park», som Maynard Ferguson gjorde til en over 10 minutter lang smash hit!

Det kan hende Sondre Lerche vil innlemme «Dead Of The Night» i sitt live-sett, men noen radiohit blir den neppe. Til det er den rett og slett for sær:

Som du hører, starter Sondre Lerche i et slags latin-groove. Han sløser ikke med akkordene; her går det i d-moll og Bb-dur – med høyrehånda på pianoet, handler det om å flytte på én tangent. Via et a-ha-lignende stikk åpner alt seg, før det hele lander i et orkestralt arrangement som minner om verdens mest berømte E-dur akkord, den som avslutter The Beatles’ aller fineste komposisjon – «A Day In The Life».

Alt må ikke lenger publiseres i form av nye album, heller ikke «voksenmusikken». Her er Sondre Lerche i godt selskap med for eksempel Stian Carstensen.

Av med hatten for Sondre Lerche!