Generation X: K.M.D. - Sweet Revenge 1979 (LP)
Britiske Generation X, med superposøren Billy Idol, aka William Broad i spissen, ga ut to klassiske punkalbum på slutten av 70-tallet. Denne skiva var tiltenkt som den tredje, og spilt inn et halvt år etter det Ian Hunter-produserte Valley Of The Dolls. Antakelig var det låter som "Dancing With Myself" og "Triumph" som dreiv bandet i studio såpass umiddelbart etterpå, for summa summarum er de beholdninga på dette mimremerket over et av bandene som sprang ut av Sex Pistols' following The Bromley Contingent.
Egentlig spilte kjernen i Gen X i punkbandet Chelsea, med Gene October som vokalist, Idol på gitar, Tony James på gitar og John Towe bak trommene. Denne besetninga holdt imidlertid bare sammen et par måneder før de tre ble lei av October og dro igang sitt eget band i desember '76.
Med tidligere heavy-gitarist Bob Andrews (fra Paradox) og en ambivalent 60-talls attitude fikk Generation X noen mindre hits med låter som "Your Generation" og "Ready Steady Go" de påfølgende åra, før gjennombruddet kom med "King Rocker" i januar '79. Det førte dem opp i jet-set-divisjonen og løperne ble rulla ut et suksessen med albumet Valley Of The Dolls.
For mye uenighet om veivalg og for mange store ego'er splitta imidlertid comboen og Idol og James sparka Andrew, snappa med seg ex-Clash' trommis Terry Chimes, gjorde klengenavnet Gen X offisielt og ga ut albumet Kiss Me Deadly på tampen av '80.
Men det var altså før de kom så langt at denne skiva ble spilt inn. Juli '79 dro de med seg produser Doug Bennet til Olympic Studios i hjembyen London. Så myer produksjon er det ikke snakk om, for her foreligger litt pålegg og overdubs.
Ti låter der bare nevnte "Dancing With Myself" og "Triumph" ble med videre på bandets settliste, i tillegg til "Stars Look Down" og "Revenge". Sikkert er det iallefall at førstnevnte låt neppe hadde blitt en hit hvis den hadde blitt utgitt i denne versjonen som her foreligger. En lite raffinert produksjon og altfor spinkle mellompartier, gjør at låta fort faller gjennom. Klokelig lot bandet disse tapene vente, for å unytte potensialet bedre i andre omgivelser.
Dette framstår heller som en slags pre-produksjon eller demo-versjon av noe bandet trengte mer tid til å utvikle. Likevel en kuriøs samling ukjente låter, fra et av de klassiske Roxy Club-banda fra den tida London opplevde det nærmeste britene har vært en anarkistisk revolusjon.
Del på Facebook | Del på Bluesky