Never mind … here’s The Sex Pistols!

14. desemberluka til Rønsen: De rakk aldri å lage mer enn en LP. Den står til gjengjeld fjellstøtt.

Av Arild Rønsen // 15.12.20

---

Det blir vel et tidenes understatement å si at de lagde bråk. The Sex Pistols ble det mest populære bandet i en sjanger som i en periode snudde platebransjen på hodet. Punken slo som en knyttneve. Mot alt og alle – med unntak av motebransjen. Manager Malcolm McLaren (1946-2010) var bissnissmann til fingerspissene, og ble styrtrik på å selge binders til å ha i øret og i nesa, bukseseler, boots, svindyr hårspray og istykkerrevne bukser sydd i mønsteret til det engelske flagget, Union Jack.

Punkerne, som i utgangspunktet var anti-mote, ble de største moteslavene. Skulle du være skikkelig punker, måtte du nødvendigvis gå i uniform. Ja, punkerne var hardere uniformert enn klesvanene til overklassen i det britiske kongehuset. «God save the Queen/A fascist regime!» Snakk om paradoks.

«Never Mind the Bollocks, Here’s The Sex Pistols» ble utgitt et året før PULS så dagens lys, men vi har likevel kommet til å skrive en hel del om fenomenet Sex Pistols – ikke minst fordi forfatteren av boka om den sagnomsuste konserten på Pingvin i 1977, Trygve Mathiesen, i mange år jobba for PULS.

Det eksisterer en myte om at ingen av punkerne kunne spille. Men er det sant? Kanskje finner du et slags svar i Trygve Mathiesens bok «Fra hardcore til a-ha – norsk post-punk fra 198-1985».

Det er helt sant at mange punkband, norske som utenlandske, besto av «musikere» som ikke kunne spille. Men dette er helt sant: Musikerne i The Sex Pistols kunne spille! Til og med dette var del av hypen rundt bandet – at de liksom ikke kunne spille. Don’t believe the hype.

Jeg så The Sex Pistols i London i anledning 30-årsjubileet for deres eneste album. Vi skal til Brixton Academy i desember 2007, til en konsert der undertegnede faktisk var til stede. Du får «Bodies», den udiskutabelt fineste låta Sex Pistols kom opp med – en låt som faktisk byr på noe så sjeldent i punk-sjangeren som en helt uventa akkordprogresjon.

Den som finner meg ute i salen, får en liten premie:

---

Del på Facebook | Del på Bluesky