SRF: Billy Idol på villspor

(Sölvesborg/PULS): "What the hell is this place?", sier Billy Idol til gitaristen sin og får svaret "Malmö". Så ramler de inn i det som skal være publikumsfrieren "Malmö Woman" til slutt - ganske langt unna Malmö. Men Billy Idol var noe desorientert før vi kom så langt også.


Billy Idol / /


Det kunne blitt en kjempestor fest, og det var på grensen til å bli det ganske mange ganger. Men Billy Idol pøste ut låter av ymse karakter, som spente ben under de upåklagelige partyhitsene til mannen - og dermed ødela den røde tråden for fest.

Med andre ord fikk vi de fleste av hitsene, fra "Dancing With Myself" til "White Wedding", flotte "Eyes Without A Face" og avslutningen av hovedsettet med "Rebel Yell".


STEVE STEVENS: Han spiller like tøft som i 1985. FOTO: ODD INGE RAND.

Hans forrige album kom i 2005, og etter settet på Sweden Rock Festival å dømme er det flere nye ting på gang. Men å stå og spille nye låter og lese tekster fra et notestativ foran et feststemt og alkoholisert festivalpublikum i duskregnet kl. 22 på kvelden er ikke et partytriks - det er en partypooper.

Steve Stevens redder litt av kvelden, for mannen spiller upåklagelig bra. Han står også bak gitararrangementene på Billy Idols største hits, etter å ha jobbet med han fra debuten i 1982 frem til han sluttet i 1986. Trommeslageren Jeremy Colson er også en buldrende energibunt bakerst, og keyboardist Derek Sherinian (eks-Alice Cooper, Dream Theater) setter den siste touchen på Billy Idol-soundet.


JEREMY COLSON: Heath Ledger er ikke død. Han har bare fått masse tatoveringer, begynt å spille trommer og endt opp i bandet til Billy Idol. FOTO: ODD INGE RAND.

Synd var det da, at selv om Billy Idol sang overraskende bra og hadde et kuult scenetekke, at det var setlista som skulle ta livet av det positive totalinntrykket denne dagen. Jeg vil gjerne møte dem som heller ville ha nye ukjente låter i stedet for "Flesh For Fantasy" og "Hot In The City"....

Men i drøye 10 grader og regn kasta han ihvertfall skjorta og spilte i bar overkropp på "Rebel Yell" i det minste. Det skal han jo ha...

Les også andre anmeldelser fra Sweden Rock Festival, med Aerosmith, Cinderella, Stone Sour og Slayer.


BILLY IDOL: "Jo visst faen regner det!!" Billy Idol har et lyst øyeblikk. FOTO: ODD INGE RAND.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vel blåst, Billy Idol!

(10.05.25) Du skal ikke skue hunden på hårene. Heller ikke Billy Idol. Popskive? Seriøst, Billy?


SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(19.06.10) (Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".


SRF: Gjensynsglede uten entusiasme

(13.06.10) (Sölvesborg/PULS): Selv om gjensynsgleden var voldsomt stor for mange da Cinderella sto på en skandinavisk scene for første gang siden 1987, virket hovedpersonene litt mindre entusiastiske. Men for all del, Cinderella har ikke beveget seg en millimeter selv om vi skriver 2010.


SRF: Åpenbaringen Aerosmith

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Steven Tyler ramlet ikke av scenen. Han holdt seg opp på den, og som i gode gamle dager eide han hver millimeter av den. Aerosmith i 2010 er friskmeldt, spillesugent og lagde en festforestilling for evigheten under Sweden Rock Festival torsdag.


SRF: Revansjelystne Slayer

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Av budsjettmessige årsaker er det vel ingen som venter seg Metallica. Men etter at både Anthrax, Testament, Overkill, Kreator og Megadeth har vært på Sweden Rock Festival før, ble det meste komplettert da Slayer entret scenen. Og de var faktisk revansjelystne.


SRF: Vekkerklokka Stone Sour

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): "Gooood morning!!!", brøler Corey Taylor utover et særdeles opplagt formiddagspublikum på Sweden Rock Festivals første ordinære dag. Stone Sour-settet tidlig på torsdag var en energibombe.


Billy Idol: Devil's Playground

(12.04.05) Han har vært farlig nær ved å dukke opp i mange "Where Is He Now?"-kolonner i verdenspressen. Men siden han dukket opp i flysetet på slutten av "The Wedding Singer" har han bygd opp karrieren igjen. Og nå er han igjen klar for å lage en helvetes fest.


Generation X: K.M.D. - Sweet Revenge 1979 (LP)

(23.03.01) Britiske Generation X, med superposøren Billy Idol, aka William Broad i spissen, ga ut to klassiske punkalbum på slutten av 70-tallet. Denne skiva var tiltenkt som den tredje, og spilt inn et halvt år etter det Ian Hunter-produserte Valley Of The Dolls. Antakelig var det låter som "Dancing With Myself" og "Triumph" som dreiv bandet i studio såpass umiddelbart etterpå, for summa summarum er de beholdninga på dette mimremerket over et av bandene som sprang ut av Sex Pistols' following The Bromley Contingent.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.